Bærums-kutt går utover barnehager, skoler og sykehjem

Investeringsutgiftene til kommunen har mer enn doblet seg i perioden 2016 til 2020, og kommunedirektøren ser seg dermed nødt til å stramme pengesekken. 

I økonomi- og budsjettplan for 2022–2025 blir det foreslått å redusere investeringene med 1,6 milliarder kroner – til 10,8 milliarder. 

Videre skal investeringsnivået reduseres med 15 prosent, frem til 2041. 

– Det vil bidra til økt økonomisk handlingsrom, sier kommunedirektør Geir Aga.

Når budsjettet reduseres, handler det om økonomisk bærekraft, ifølge Aga.

– Vi har startet endringsreisen for å sikre fortsatt økonomisk bærekraft i årene som kommer. Endring, innbyggerdialog og frivillighet vil være sentralt i arbeidet med å bidra til den gode hverdagen for barn, unge og eldre i kommunen, sier han. 

Psykisk helse og frivillighet

Kommunen trekker frem fire viktige satsinger for det kommende året:

• Psykisk helse for barn og unge
• Frivillighetsåret 2022
• Ambisiøse klimamål
• 15 prosent redusert investeringsnivå

Det foreslås 5 millioner kroner til oppfølging av barn, unge og foreldre etter pandemien, i tillegg til 5 millioner til bedre tverrfaglig innsats.

I forbindelse med markeringsåret for frivillighet foreslås 1,5 millioner kroner til arrangementer, informasjons- og mobiliseringstiltak. I 2022 vil også kommunen åpne Presterud gård på Bekkestua, som en møteplass for lag og foreninger.

Kommunens klimabudsjett presenterer finansiering og utslippseffekt av klimatiltak. Det skal fra 2022 brukes som styringsverktøy for å nå målene i klimastrategien. 

Se flere detaljer om budsjettet i faktaboksen under: 

Kutter milliarder

I sitt forslag til langsiktig drifts- og investeringsplan foreslår kommunen å kutte investeringer med 2,8-4,2 milliarder kroner, frem til 2041. Det skyldes blant annet et svært høyt investeringsnivå for store deler av 2020-tallet. 

Reduksjonen, fra 27,7 til 23,5 milliarder kroner, skal de løse slik: 

• Benytte eksisterende arealer før det bygges nye bygg.
• Øke gjenbruk og sambruk av bygg.
• Benytte velferdsteknologi og gi tjenester og tilbud med hensyn til at eldre er friske lenger.
• Vurdere alternative finansieringsmåter og eiermodeller, som mer offentlig og privat samarbeid.

– Det har vært snakk om omstillingsbehov på 500–600 millioner kroner de siste årene. Vi er kommet frem til at det ikke skal bygges for ledig kapasitet. Vi skal bygge litt mindre og litt mer ut i tid. Omstillingsbehovet er redusert til 100 millioner. Det vil gi mer bærekraftig økonomi, og vi kan ha mer fokus på vekst og utvikling, men det er krevende, sier kommunaldirektør Bente Rudrud Herdlevær. 

Dette betyr først og fremst at byggeprosjekter for barnehager, skoler og sykehjem forskyves. Se hvilke i faktaboksene under: 

– Trangere handlingsrom

– Kommunen skal kutte investeringer med 15 prosent frem til 2041. Har det vært investert mer enn nødvendig til nå?

– Investeringene har vært gjort på bakgrunn av kunnskapen og forventningene vi på daværende tidspunkt hadde til fremtidig behov. Når vi ser fremover, skal det fortsatt gjøres store investeringer. Samtidig ser vi at det økonomiske handlingsrommet blir trangere. Dette stiller store krav til prioritering fremover, sier Aga. 

– Foreløpig forskyves prosjekter for barnehager, skoler og sykehjem. Er det fare for at noen av prosjektene ikke blir realisert?

– Den langsiktige investeringsplanen kan og vil endre seg i takt med ny kunnskap, nye måter å løse arbeidsoppgavene på, endring i demografi, forventninger med mer. Dersom det er barnehager, skoler eller sykehjem som ikke blir realisert, vil det være en konsekvens av at en mer detaljert gjennomgang avdekker at det ikke er en nødvendig investering for at kommunen skal levere på sitt samfunnsoppdrag.