Skip to main content

Nå kommer manetene!

Tommy Byggstøyl, Sindre Brage Johnsen (10), Aksel Brede Johnsen (9) og Jonathan Byggstøyl (8) har allerede sett flere brennmaneter denne sommeren.

Foto: Ludvig Gundersen

Havets brennende terror har blitt observert i stort antall flere steder i Oslofjorden.

– Å ja, der var det én! sier Tommy Byggstøyl overrasket fra vannkanten på Holmenskjæret Badestrand. Fordi han var opptatt med jakten på blåskjell, hadde han ikke sett den store røde brennmaneten som lusket under vannoverflaten – én drøy meter bak ham.

– Vi har allerede sett mange, roper Jonathan Byggstøyl (8), Sindre Johnsen (10), Aksel Johnsen (9), som uredde hopper ut i vannet for å ta en nærmere titt på den røde terroren. 

Ligger an til å bli manet-år

Den siste tiden har publikum observert store klynger av brennmaneter Oslofjorden og Sør-Vestlandet. Det er fremdeles ikke meldt om noen større invasjon i Asker og Bærum, men ifølge Havforskningsinstituttet kan det ligge an til å bli et skikkelig manet-år. 

– Vi har fått inn en del observasjoner fra publikum om at det har vært mye maneter i Oslofjorden og kysten utenfor Stavanger, forteller forsker Tone Falkenhaug hos Havforskningsinstituttet.

Det er usikkert hva som plutselig skaper en oppblomstring av brennmaneter, men de antar at tilgang på mat og havtemperaturen er to av de viktigste faktorene. Den kjølige starten på sommeren kan derfor ha bidratt til en stor produksjon av maneter, da de trives svært dårlig i temperaturer over 20 grader. 

Sprer seg med strømmene

Hvor det brennende planktonet har spredt seg så langt, har instituttet foreløpig ingen oversikt over. Det kan nemlig være store variasjoner i brennmanetbestanden bare fra en vik til en annen. 

Det er trådene som henger ned fra brennmaneten, som «brenner».

Foto: Anette Oskal

– Typisk er det flekkvis fordelt og de sprer seg ikke jevnt utover. Lokalt kan noen områder ha lite, mens andre har store mengder i korte perioder, før de igjen forsvinner, forteller forskeren.

Brennmanet

  • Brennmaneten har flere tusen nesleceller, fylt med gift, per tentakel.
  • Disse fester seg til manetens bytte eller uheldige badere med en liten harpun.
  • Forsker Tone Falkenhaug hos Havforskningsinstituttet anbefaler heller å rådføre seg med helsepersonell, enn å lytte til kjerringråd, om skulle bli brent.
  • Hun bemerker likevel at man ikke bør skylde vekk tentakler med ferskvann da det får flere av neslecellene til å eksplodere. – Bruk heller saltvann, anbefaler forskeren.

 Det er likevel sannsynlig at de giftige tallerkenene vil dukke opp langs strendene i Asker og Bærum. Brennmaneter er dårlige svømmere og blir derfor ratt med strømmene inn i fjordarmene, der de hoper seg opp. I tillegg kan brennmanetens polypper feste seg til havbunnen og produsere flere brennmaneter lokalt.

Observasjoner fra publikum er til stor hjelp for Havforskningsinstituttet og Falkenhaug oppfordrer alle som observerer store mengder brennmaneter til å melde fra på applikasjonen deres Havfunn.no.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.