Skip to main content

Travbanen som forsvant

STOR: Det var solide dimensjoner over travbanen. Banen var 700 meter lang, men det var bare 20 meter mellom langsidene. Dermed ble svingene skarpe, og det var problematisk for kuskene. Her ser man banen i østlig retning.

3.000 var til stede da Slæbende travbane ble åpnet. En bane med svinger så skarpe at kuskene ramlet av vognene.

– 3.000 mennesker møtte i sin fineste stas frem til åpningen av Slæbende travbane på Billingstadsletta 3. juli 1881, forteller artikkelforfatter Tore-Wiggo Sørensen, leder av Billingstad historielag.

Men i dag er det ikke mange spor etter travbanen på Billingstad, annet enn at når du kjører Billingstadsletta befinner du deg på en av banens langsider.

– Ser man på områdets topografi – det er flatt – skjønner man at det ble anlagt en travbane her. Men det var en ulempe, det var smalt der Billingstadveien går opp. Derfor måtte banen bli smal, og da ble svingene så krappe at kuskene lett ramlet av, sier Sørensen.

NÅ: Artikkelforfatter Tore-Wiggo Sørensen ved Billingstadsletta som ligger der den ene langsiden av banen var.

Noe som for øvrig også rammet Harald Berg som hadde betalt for banen. Berg var leder av konsernet Christiania Glasmagasin AS. Banen på Slependen var 700 meter lang, men avstanden mellom langsidene var bare 20 meter, og det ført til de krappe svingene.

Forbudte sykkelløp

– Kappritt med velosipeder, datidens sykler, var forbudt i Kristiania, derfor ble det også arrangert sykkelritt på Slependen. Om forbudet i hovedstaden skyldes at det var veddeløp, eller av hensyn til rytterne vites ikke. Det var ikke helt farefritt å komme seg velberget ned fra disse doningene etter avsluttet løp, sier Sørensen.

Det første internasjonale sykkelritt i Norge ble arrangert på Slependen 21. juni 1885. Det skulle delta tre dansker, men bare to stilte til start. Og danskene syntes banen var dårlig – altfor tung.

Og som sykkelbane fikk den et relativt kort liv, allerede i 1887 opprettet sykkelklubbene i Kristiania egne baner, og behovet var ikke der lenger forteller Sørensen.

Det siste travløpet skal ha blitt arrangert der i 1903.

LES OGSÅ: Vil løfte helleristninger frem for folket

Utkonkurrert

– De skarpe svingene var akilleshæler, men hovedårsaken til at den ble lagt ned var nok at den tapte i konkurransen med en annen travbane på Etterstadsletta, sier Sørensen.

LES OGSÅ: Hugger trær for å starte bygging av Porsche-butikk

Artikkelen om banen er på trykk i Årbok for Asker og Bærum historielag for 2019. Og årbok-redaktør Tor Wisting kan også lokke leserne med artikler om blant annet fattigvesenet, villaenes utbredelse i Bærum, Eckersbergs malerskole, Rosenvilde pensjonat og teater i Bærum i krigstiden. Og interessen for historien er der, forteller han.

– Det har i det siste vært økning i antall medlemmer i historielaget. I dag er det 900, sier Wisting.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.