Skip to main content

Stolt funkis ved fjorden

POPULÆRT: Restaurant, strand og stupetårn. Slike badeanlegg vokste frem i Europa på 1920-tallet.

Hvalstrand bad ble bygget i tråd med 20-tallets tanker om livskvalitet. Nå er funkisen i Asker totalrenovert.

Det var en gang en godseier på Hval gård som het Wilhelm Roede. Han pleiet omgang med spennende mennesker innen kultur og næringsliv og inviterte ofte til selskapelig samvær der oppe på den staselige gården med utsikt over fjorden og Leangbukta.

Det var på slutten av 1920-årene, modernismen var på full fart inn i Europa, med helt nye tanker om arkitektur og livskvalitet. Lystilbedelse, kroppskultur og drømmen om det gode liv var en vesentlig del av tidsånden, og fritid var ikke lenger forbeholdt de bedrestilte. Det ble moderne å være utendørs, og ikke minst skulle man bade. På den bakgrunnen sprang de funksjonalistiske badeanleggene ut i full blomst rundt i Europa.

LES OGSÅ: Hvalstrand Bad reiser seg fra forfallet

 

Gikk rykter om eksproriering

Det frisinnede og fremsynte miljøet rundt Roede på Hval så dette. Kanskje satt de der om kveldene på plenen utenfor verandaen på Hval med noe godt i glassene og skuet mellom poplene ut mot sjøen, mens de snakket om de nye tider.

Samtidig gikk det rykter om at Asker kommune hadde planer om å ekspropriere grunn på Hval for å gi allmennheten tilgang til sjøen. Kunne man kanskje komme kommunen i forkjøpet og selv anlegge et friluftsbad på Hvalstrand? Beliggenheten var ideell, og plass nok var det.

I ytterkanten av denne omgangskretsen fantes også en ung norsk-fransk arkitekt ved navn André Peters, og han ble snart satt på saken. For et friluftsbad på de tider måtte inneholde mye mer enn en badestrand. Det måtte mange fasiliteter til, det måtte være stupetårn og rutsjebane for de lekne. Og ikke minst måtte det en restaurant til, for de sultne.

LES OGSÅ: Stupte fra 10-ern og solte seg på isflak

 

Sparte opp til turen

I juni 1934 kunne anlegget åpne med alle sine herligheter. Det var stor stas, noe lokalavisen kunne berette om. Og ikke bare askerbøringene, men folk fra hele Oslo-området kom i hopetall.
Den gangen gikk det båt til Hvalstrand, noe som gjorde det adskillig lettere å komme dit fra byen. De kom naturligvis for å bade, men de kom også for å spise, danse og more seg. Mange sparte penger i lang tid for å få råd til et festmåltid med kylling eller wienerschnitzel, for dyrt var det for vanlige folk.

I tillegg fikk man levende musikk, datidens populærmusikk, og slik fortsatte det til utpå 60-tallet. Derfra gikk det langsomt nedover, til all drift stengte og perlen mistet all sin glans. Det var naturligvis stor skam, for nå snakket stadig flere om hvor viktig det var å ta vare på funksjonalismens signalbygg.

LES OGSÅ: Asker kommune får igjen Hvalstrand-kjeft

 

BÅTLIV 1948: I tillegg til rutsjebane og stupetårn drev Hvalstrand utleie av alskens båter, noe folk visste å benytte seg av.

Totalrenovert

Hvalstrand er i aller høyeste grad det. Den er kalt noe av det ypperste innen funkis, en konstruksjon det ikke finnes maken til, med sin karakteristiske, runde form.

Først da anlegget ble fredet i 1993 ble det fart på sakene, Asker kommune tok utfordringene i samarbeid med en iherdig venneforening, og i 1997 kunne restauranten igjen åpne, dog litt forsiktig og langt fra inntektsbringende.
Stadig nye detaljer kom på plass med antikvariske myndigheter strengt til stede, og i 2004 siden ble den siste fondveggen i restauranten restaurert og avduket i sin fordums prakt.

Men i årene etter skortet det dessverre på vedlikeholdet, og i fjor så kommunen nødvendigheten av en totalrenovasjon.

Først nå, endelig, kan funkisbygget igjen skue stolt utover fjorden.


 

 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.