Denne 27-åringens regnestykker skal gi bedre kreftbehandling

VALGTE KREFTEN: Da han hadde fullført mastergraden i industriell matematikk ved NTNU i Trondheim ble Kristoffer H. Helton forespeilet to emner for doktorgradsavhandlingen sin: Oljebransjen eller                         kreftforskning. – Det var et ganske enkelt valg, sier 27-åringen. ALLE FOTO: KARL BRAANAAS

VALGTE KREFTEN: Da han hadde fullført mastergraden i industriell matematikk ved NTNU i Trondheim ble Kristoffer H. Helton forespeilet to emner for doktorgradsavhandlingen sin: Oljebransjen eller kreftforskning. – Det var et ganske enkelt valg, sier 27-åringen. ALLE FOTO: KARL BRAANAAS

Artikkelen er over 3 år gammel

Kristoffer H. Hellton (27) har analysert hundretusenvis av gener for å gjøre kreftbehandlingen mer treffsikker.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no for kun kr 6,30,- pr. dag

– Det viktigste med vår forskning er at det skal komme pasientene til gode.

Kristoffer Herland Hellton viser oss inn på sitt beskjedne kontor ved Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi.

27-åringen fra Asker er blant tallknuserne som tar matematiske og statistiske metoder i bruk nettopp for å bedre norsk kreftbehandling.

De siste ti årene har det skjedd mye innen kreftforskningen som gjør at man i større grad kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. På omtrent samme tid er det utviklet teknologi som gjør det mulig å måle og analysere aktiviteten i genene våre. Dette er gull verdt for kreftforskningen, da sykdommen nettopp skyldes feil eller skader i genene.

Enorme datasett

En kreftsvulst oppstår fordi genfeil i cellene gjør at de deler seg mye raskere enn de skal (se faktaramme).

Det finnes en rekke ulike genfeil som kan gi akkurat samme kreftsykdom. Men hvis man behandler pasientene som om de var like vil ikke behandlingen nødvendigvis fungere optimalt.

– Målsettingen med vårt arbeid er å kunne klassifisere pasienter basert på genetisk profil, svarer 27-åringen, da vi tillater oss å spørre om han kan oppsummere flere års arbeid i en setning.

Den unge matematikeren fra Asker har gjennom arbeidet med sin doktoravhandling utviklet en ny statistisk metode for analyse av genetiske data.

– Du kan tenke deg at vi skal analysere vevsprøver fra 100 kreftsvulster, og at hvert menneske har om lag 25.000 gener. Det er et formidabelt datasett å jobbe med. Vi bruker avansert matematikk til å utarbeide metoder for å redusere dimensjonene på dataene, samt finne hvilke gener som er viktige for å beskrive forskjeller mellom kreftsvulstene, sier Hellton.

– Kall oss gjerne en støttefunksjon for leger, mikrobiologer og forskere som jobber med kreft i det daglige, legger han til og påpeker at analysemetoden også kan benyttes i helt andre sammenhenger.

Kan unngå unødig cellegift

Forskningsarbeidet skal gjøre det mulig å identifisere tidligere ukjente pasientgrupper innen en gitt kreftform. Det vil også kunne brukes til å skille mellom allerede kjente krefttyper, og således bidra til en mer treffsikker diagnostikk.

– To kreftsvulster kan se tilsynelatende like ut i et mikroskop, men likevel styres av vidt forskjellige molekylære prosesser, forklarer Hellton.

Takket være analyser av store mengder genetiske data vet man i dag at det finnes flere ulike typer brystkreft.

– Dette kan ha store implikasjoner for behandlingen av pasientene, fordi det har vist seg at undergruppene reagerer forskjellig, sier Hellton.

En del brystkreftpasienter blir dessuten unødig behandlet med cellegift, som ofte gir alvorlige bivirkninger. Økt kunnskap om pasientenes genprofil vil kunne motvirke dette, mener blant andre Brystkreftforeningen.

Støttes av Kreftforeningen

Risikoen for overbehandling, med dertil hørende uønskede konsekvenser, kan reduseres betraktelig dersom behandlingen tilpasses enkeltindividet. Det mener Anita Lyngstadaas, seniorrådgiver i Kreftforeningen.

– Persontilpasset kreftbehandling vil gi et mer målrettet behandlingsløp, som vil kunne gi en bedre effekt for den enkelte, samt føre til færre komplikasjoner. Dessuten vil kunnskapen kunne brukes til sikrere diagnostikk, sier hun.

Lyngstadaas påpeker at persontilpasset behandling naturlig nok også vil kunne redusere tilfeller av behandling som ikke fungerer etter hensikten.

Kreftforeningen har gitt økonomisk støtte til forskningsgruppa Hellton er en del av. Lyngstadaas understreker at foreningen kun støtter prosjekter som har vært gjennom en streng kvalitetsvurdering.

– Forskningsbasert kunnskap er premisset for kvalitet i helsetjenestetilbudet. Skal det fungere er vi avhengig av at forskningen er solid. Derfor er det viktig at fagmiljøer som dette jobber med metodeutvikling for å gjøre den så feilfri som mulig, sier hun.

Og Kristoffer H. Hellton akter å fortsette. Nå står en postdoktorstilling på trappene.

– Jeg vil fortsette å jobbe med forskning, og forhåpentligvis fortsatt kunne bidra til kreftforskningen også i fremtiden, sier 27-åringen.

Artikkeltags