Klar for avgang

NY RETNING: Etter til sammen 18 år på Stortinget har 			Marianne Aasen bestemt seg for å gå en annen vei. Helt hvor vet hun riktignok ikke ennå. FOTO: KARL BRAANAAS

NY RETNING: Etter til sammen 18 år på Stortinget har Marianne Aasen bestemt seg for å gå en annen vei. Helt hvor vet hun riktignok ikke ennå. FOTO: KARL BRAANAAS

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Egentlig skulle hun bli politi, men så hengte hun på «ker», til slutt.

DEL

Førstereisjenta døpte vi henne da hun ble valgt inn på Stortinget i 2005. Hva skal vi kalle henne nå da, når hun takker for seg? Sistereisjenta?

– Nei! Det blir fryktelig dystert, protesterer hun storøyd, og det kan bekreftes at hun ler lett.

– Hva foreslår du da?

– Gode titler var alltid det vanskeligste da jeg var journalist i Arbeiderbladet, så det får du jammen finne ut sjøl, du som får betalt for det!

Hun ler igjen, høyt og hjertelig.

LES OGSÅ: Marianne Aasen gir seg på Stortinget

Søvngjenger

Skal vi klare det må vi ha kaffe. Marianne Aasen er nemlig det første av våre portrettofre som friskt og freidig foreslår å møtes mandag ved daggry. Så her sitter vi, og glipper med øynene. Opplevelsen blir ikke mindre underlig når en mann av henne har forsikret om at morgener slett ikke er hennes tid på døgnet. Selv lister han seg varlig rundt på gummisåler for ikke å tirre tigerinnen under oppstandelsen, ikke minst fordi hans frue fortsatt plages med mardrømmer, som får henne til påstå at det står skumle menn utenfor huset.

Går i søvne gjør hun også. En mai-morgen i 2003 bråvåknet hun ute på verandaen, fem meter over bakken, med sin tre måneder gamle baby i armene, som en annen Michael Jackson. At hun, under en annen nattevandring, klinket kneet så hardt inn i sengekanten at hun ikke kunne jogge på flere uker var heller ikke heldig for en som var i oppkjøringen til Sentrumsløpet.

Til dagsorden: Marianne Aasen forlater Stortinget etter tre såkalte perioder. Hvorfor det?

– Jeg har jobbet der i til sammen 18 år. Skal jeg gjøre noe annet i livet må det skje nå. Det er bare nyutnevnte Nato-sjefer som kan ta sin hatt og gå midt i en periode. Jeg må si fra nå, selv om jeg ikke slutter før oktober neste år.

– Enkel beslutning å fatte?

– Nei. Den satt veldig langt inne. Jeg har grublet og bestemt meg og ombestemt meg, flere ganger.

– «Hvis makt betyr å kunne gjøre noe med det som er galt, vil jeg gjerne ha makt», sa du i 2005. Hva har du fått til?

– Vært med på å lede oss gjennom finanskrisen på en anstendig måte. Vært med på å håndtere 22. juli-tragedien på en måte som det står respekt av. Felles ekteskapslov er jeg stolt av å ha vedtatt.

– For Asker og Bærum da?

– Vært sterkt delaktig i at vi fikk bygget dobbeltsporet fra Oslo til Asker. Det er faktisk vår fortjeneste. Bondevik fant ikke pengene i 2005, men det gjorde vi. Dessuten har jeg sikret mer penger til toppidretten ved NTG og Simula på Fornebu.

– Men ny E18?

– Går sørgelig sakte! Vi må klare å bygge en E18 som sikrer at syklister og kollektivtrafikk kommer frem og sender gjennomgangstrafikken under jorda.

– De grønne er jo ikke med på ferden?

– Vi må få det til likevel. Skal få det til.

– Fornebubanen da?

– Er bare pinlig. Ekstra flau for regjeringa, som påsto de skulle bygge den på null komma svisj, selv om all ekspertise sa at det ikke var mulig.

LES OGSÅ: – Oslo vil tape i E18-striden

FERDIG: – Jeg har jobbet på Stortinget i til sammen 18 år. Skal jeg jobbe ned noe annet enn politikk, må det skje nå, sier Marianne Aasen.

FERDIG: – Jeg har jobbet på Stortinget i til sammen 18 år. Skal jeg jobbe ned noe annet enn politikk, må det skje nå, sier Marianne Aasen.

Vet ikke hvor veien går videre

– Fornøyd med 44. plass på Budstikkas maktbarometer for Asker og Bærum?

– Det hadde vært trist om jeg ikke sto der i det hele tatt, men plasseringen er helt grei. At kommunepolitikerne står øverst er som det skal være. Det er de som skal ha mest makt her.

– Hva nå?

– Vet ikke. Ærlig snakka. Det er heldigvis en god stund til jeg må bestemme meg.

– Hva kan du tenke deg å gjøre da, i ditt nye liv?

– Jeg trives veldig godt med forskning og høyere utdanning. Slikt har ikke blitt mindre viktig i lys av debatten «Hva skal vi gjøre etter oljen?». Så kanskje et forskningsinstitutt eller universitet er stedet for meg. Eller en organisasjon. Jobbe mot myndigheter og andre beslutningstagere.

– Hører vi lobbyvirksomhet?

– Overraskende mange vet overraskende lite om hvordan et samfunn fungerer politisk. Jeg vet mye om det.

– En politisk kollega av oss sier han vil bli oppriktig skuffet hvis du også havner i First House?

– Det er nok ikke den første telefonen jeg tar. Men jeg har faktisk tenkt at de kunne trenge en rådgiver som lærer dem å ta bedre vare på sitt omdømme.

– Hvor lei er du av at folk som undertegnede aldri blir ferdige med formuleringen «tidligere gift med Simen Agdestein»?

– Det er helt greit. Det er jo sant, og vi er fortsatt gode venner.

– Vil du beskrive avslutningen av samlivet deres som sjakk matt, remis eller rokade?

– Av disse alternativene må remis være å foretrekke. Ingen bør føle seg sjakk matt ved et samlivsbrudd.

– Er det flåsete å antyde at stormester Agdestein danset seg ut av ekteskapet deres? Han deltok jo vitterlig i tv-konkurransen «Skal vi danse 2006»?

– Morsomt, men nei. Det var ikke sånn.

LES OGSÅ: Mener valgkampen har skylden for ny usikkerhet rundt E18

– Jeg mener fort veldig mye om det meste

Selv om det slett ikke høres, er hun født i Bergen, der hennes far var journalist i Bergen Arbeiderblad. At hun ikke skarrer skyldes helt enkelt at hun ikke hadde lært å snakke ennå da far fikk ny jobb i Rana Blad. Halvannet år senere gikk familieferden fra Mo i Rana til Oslo, der lillesøster Ragnhild ble født, mens far begynte i Utenriksdepartementet. Det ble kun kort opphold der også, fordi far fikk jobb i Sarpsborg Arbeiderblad.

Det skulle bli 1976 før han omsider slo seg til ro i Moss Dagblad, som redaktør. Marianne var blitt ni år gammel og klar for sin første politiske handling. Bak huset, midt i veien, sto et gammelt tre. Da Marianne fikk vite at det skulle hugges, gikk hun fra dør til dør og samlet underskrifter i protest. 16 navn fikk hun på listen sin, og det gjorde slikt inntrykk på ordføreren at treet står der ennå.

– Hva gjorde lille Marianne ellers der i Moss?

– Spilte tromme i Moss skolekorps, leste Frøken Detektiv og gikk i Ekornpatruljen.

– Og tenårings-Marianne?

– Spilte tromme og gikk i speider’n og leste noe annet.

– Hva tenker du om dem som kaller deg en skoleflink silkesosialist, uten røtter i rørsla?

– At det skulle farfar ha hørt, som jobba på fabrikk i 50 år. Å klare å se utdannelse som negativt er reaksjonært.

– Mange mener mye om deg, men hva mener du selv?

– At jeg er grunnleggende optimistisk. Jeg vil, og klarer, å se det positive i det meste. Engasjementet mitt kan bli et problem etter Stortinget. Jeg mener fort veldig mye om det meste. Å være snill og grei er et ideal.

PÅ STAND: Marianne Aasen på stand for Arbeiderpartiet i Asker sentrum høsten 2011, sammen med Ivar H. Kristensen (t.h.).

PÅ STAND: Marianne Aasen på stand for Arbeiderpartiet i Asker sentrum høsten 2011, sammen med Ivar H. Kristensen (t.h.). Foto:

Liker impulsturer

Mye tyder på at hun klarer det også. Sjelden hørtes flere godord som svar på spørsmålet «Hvordan er hun, da?»

«En utrolig bra dame! Snill og oppofrende. Veldig ordentlig. Skikkelig. En som stiller opp når det kniper. Rettskaffen. Real. Til å stole på. Lett å bli glad i», er bare et lite knippe vitnesbyrd. Vår egen stamme er ikke unntatt jubelkoret: «En ærlig politiker. Engasjert, redelig og hederlig. Journalist i bunnen og skjønner hva vi er ute etter. Proff, effektiv, direkte og rett på sak. Samtidig veldig hyggelig. Kombinerer uten problemer det profesjonelle med det personlige. Morsom. Kjapp i hodet og kjapp i replikken. Spissformulert og tabloid når det trengs. En god debattant som sjelden står fast i ordskiftet».

Heldigvis er en kollega av henne frimodig nok til å fortelle at «Hun kan være litt streng av og til. Litt tante Sofie! – Flere viktige spørsmål må stilles: Kan dagen starte uten kaffe?

– Nei.

– Men favoritt-drikken er?

– Vann og godt øl. Begge deler slukker tørsten.

– Et av tidens pop-spørsmål: Hva gjør du når du skeier ut?

– Ikke planlagte dager og kvelder liker jeg godt. Ta en impulstur til Baracoa. Bestemme oss for å gå på konsert mens vi sitter der, og gjøre det. Livet ellers er så planlagt.

– Stjålet fra DN: Hva har du på nattbordet?

– «Seierherrene» av Roy Jacobsen, en bok om kognitiv terapi, på grunn av drømmene mine, og «Why nations fail». Veldig interessant bok, i skjæringspunktet mellom de tre fagene mine, statsvitenskap, historie og samfunnsøkonomi.

MEKTIG: Våren 2015 publiserte Budstikka Maktlisten, oversikten over de Budstikkas jury mener er de 100 mektigste menneskene i Asker og Bærum. Marianne Aasen ble nummer 44. Slått av Høyres Hårek Elvenes, som ble nummer 43.

MEKTIG: Våren 2015 publiserte Budstikka Maktlisten, oversikten over de Budstikkas jury mener er de 100 mektigste menneskene i Asker og Bærum. Marianne Aasen ble nummer 44. Slått av Høyres Hårek Elvenes, som ble nummer 43. Foto:

Tror ikke lykken er å være statsråd

– Hvor reiser du hvis Budstikka tar regningen?

– Til Cuba. Har aldri vært der, men vil veldig gjerne komme dit før Starbucks inntar Havanna.

– Du har ikke tilfeldigvis et par hundekjeks vi kan ha til kaffen? Slike vi vet du, til forsamlingens forbauselse, trakk frem fra lommene under en delegasjonsreise til New York for noen år siden, gjenglemt etter seneste luftetur med familiens firbente, en welch og en springer spaniel, valgt fordi de er turglade, men ikke for turglade?

– Nei, men en hundepose eller to kan jeg muligens bidra med.

Selv ble hun altså valgt av folket i 2005, som Aps femte representant fra Akershus, men aldri til statsråd, av Jens. Hvorfor ikke det? Hun, som har vært hans politiske rådgiver, til og med?

– Det er trangt om plassen ved Kongens bord.

– Nevnte politiske journalist mener feil dialekt og feil bosted er årsaken? At slikt har rammet flere statsrådsemner enn deg?

– Mange kabaler skal gå opp. Bosted er en av dem. Kjønn, alder, fagkunnskap og erfaring er andre.

– En kollega av deg tror årsaken er hensynet til Aps stortingsgruppe. At den ikke kunne tappes for politiske tungvektere som deg?

– Kanskje det. Men jeg er ikke sikker på at lykken i livet er å bli statsråd. Det er en voldsomt krevende jobb, hardt arbeid og mye kjeft.

– Et vanskelig tema gjenstår: Du er spillavhengig?

– Ikke bare jeg. Vi er åtte jenter som har møtt hverandre hver fjortende dag i 18 år nå.

– Vi snakker brettspill, gjør vi ikke? Ludo og Monopol?

– For ti’a går det mest i Ticket to ride.

– Godt å få det ut?

– Veldig!

Artikkeltags