Skip to main content

Leker så lenge de kan

STILLE LENGDE: Erik Gundhus tar sats og prøver så godt han kan å komme så langt han kan. For det er lite å si på innsatsen til gutta i Langeleiken. – Like viktig som å komme langt, er det å hoppe lenger enn i fjor, for det er det premie for, sier Erik. ALLE FOTO: EVA GROVEN

– Dere må stramme målebåndet så det blir riktig, roper, Stein Findal (72).

Han står ved gropa på Hvalstad skole, ferdig varmet opp, og klar for stille lengde. Men rett skal være rett, og her gis det ikke ved dørene. Det telles poeng og måles korrekt lengde med et gult målebånd.

Erik Gundhus (78) tar sats. Det går hverken strålende i antall centimeter, eller for ryggen.

– Kroppen er ikke som i gamle dager. Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig. Det var mye enklere før, humrer en av tilskuerne.

Da er det mer sprut over Jon Birch-Aune (75) og hans 2,15 meter. Det blir dagens lengste, og skal vise seg å være med på å sikre ham tittelen som årets Langeleiksmester.

– Noen ganger blir det litt småkrangling, men det er fort glemt, sier Terje Asdøl (76).

LES OGSÅ: Grete (84) tilbake som danser ved operaen

Startet i 1964

Tidligere på dagen har kameratgjengen i Langeleiken konkurrert i pilkast. I løpet av året skal de møtes til dyst 17 ganger, i et bredt spekter av øvelser.

– Vi blir jo aldri helt voksne, vi liker å holde oss i form og synes fortsatt det er gøy å konkurrere, sier Terje.

Han er i dag den eneste som har vært med i Langeleiken fra starten i 1964. I dag er de 19 aktive medlemmer.

MÅLEGJENG: Per Oscar Vatna (til venstre) og Emil Sørensen måler hvor langt Erik Gundhus (til høyre) har hoppet.

Eget lovverk

Eldstemann er Carl Christian «Calle» Wishman, 89 år.

Han konkurrerer fortsatt i de øvelsene som kroppen tåler. I tillegg til å være æresmedlem og humørspreder, har han og Per Ivar Ruden skrevet en rekke av sangene de synger når de samles.

LES OGSÅ: Oddvar (90): Hun er jenta mi uansett. Det har hun krav på.

– Det er viktig for meg å være sosial og møte de andre gutta. Jeg kommer til å stille opp så lenge jeg klarer, sier Calle.

 

 

HAGEGOLF: Hjemme i hagen til Per Ivar Ruden på Vettre forsøker Per Oscar Vatna å putte.

Egenskaper som hurtighet, spenst, kløkt, utholdenhet og dristighet er gode å ha, når kameratgjengen kappes om å være best gjennom ett år. Hvert resultat regnes nøye etter alle verdens regler, og poengene fordeles etter blant annet ferdigheter, alder og oppmøte.

LES OGSÅ: Roald (102): Hvem skal mate fuglene når jeg ikke er mer?

– Lovverket behandles like seriøst som Norges grunnlover, forteller nåværende president i klubben, Jan Tønseth (76).

Varierte øvelser

Konkurransen begynner tidlig på vinteren og holder på til langt utpå høsten. Ansvaret for øvelsene fordeles mellom medlemmene.

Det konkurreres i skøyter, langrenn, skiskyting, alpint, kaste på stikka, stille lenge, pilkast, terrengløp, skyting, orientering, svømming, hagegolf, kule, fotballslalåm, høyde, 60 meter og bowling.

Sesongen avsluttes med et gilde der det spises, drikkes, synges og danses. For ikke å glemme: Vinneren skal kåres og hylles. Og da er fruene også med.

 

 

SOMMERFEST: For glade gutter begynner festen når golfrunden er over. Da venter god mat og drikke, og samvær med hverandre og konene.

– Noen er med på mange øvelser, andre er med på det de klarer. Når vi kaster på stikka med pesetas er det alltid stort oppmøte, for det klarer alle. I starten krevdes legeattest, men den regelen gjelder ikke lenger, sier Terje, som innrømmer at øvelsene er blitt justert med årene.

– Istedenfor 100 meter, løper vi i nå 60 meter. Vi fikk så fryktelig strekk i lårene.

LES OGSÅ: Henny Moan (78): Det er ganske vakkert også

Mye blod i skiflyging

De andre nikker. Enighet må til for at slike endringer kan gjøres. Forslagene behandles på generalforsamlingen i januar. Det har blant annet ført til at skiflyging ble gjennomført for siste gang i 1994.

– Vi hoppet på langrennsski. Det var øvelsen med mest blod, forteller Terje.

Rekorden ble til slutt 82 dorulltørk. Det var slik de målte.

Terje har mange gode historier som han har tatt godt vare på. Det samme går for minnene om broren Hans Kristian.

– Han var Langeleikens far, primus motor og god i det meste. Han vant mange av konkurransene, forteller han.

 

KIRKERUDBAKKEN NED: Alpinkjøring på langrennsski er ikke for pyser. Jon Birch-Aune ser ut til å mestre kunsten.

– Klubben dør med oss

De siste årene er det blitt sykdom og hendelser de har vært nødt til å hanskes med.

– Da prøver vi stille opp for hverandre så godt vi kan. Å ta en telefon eller stikke innom på besøk koster så lite, forteller Terje.

De er blitt en sammensveiset gjeng. Det sosiale er minst like viktig som å vinne. Men de tar ikke opp nye medlemmer nå.

– Klubben dør med oss, avslutter Terje.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.