Skip to main content

Kvinnenes forbund i Asker og Bærum er på offensiven igjen

UTRYDNINGSTRUET: En gang var de mange. I dag er Bjerkelunden på Bekkestua den eneste barneparken som fortsatt er i drift i Asker og Bærum. Mens det på midten av 80-tallet gjerne sto opp til 40 barn på venteliste, sliter parken i dag med å fylle plassene. Med foreldrebetaling, overstrømmende dugnadsinnsats og et lite tilskudd fra kommunen går det rundt. Så vidt.

100 år etter oppstarten vokser igjen medlemslistene til Kvinne- og familieforbundet i Asker og Bærum.

– Er dere klare?

– Jaaa!

– Er dere veldig sultne?

– JAAA!

– De som er veldig sultne rekker opp hånda ...

Gunn Isaksen står på trappen foran det grønnmalte, litt slitne 50-talls bygget i Bjerkelunden barnepark på Bekkestua. Fem par barnehender skyter lynraskt opp i den knivskarpe høstluften.

– Jammen da går vi inn og spiser, da.

Et lite tog av parkdresser tråkker inn i huset, dit de går bare når det er matpause. Eller ekstra dårlig vær. Klokken er ett. Det er tre timer siden parken åpent. Om en time stenger den. Inne lukter det svakt av gulnet furupanel, tente stearinlys og ferske bleieskift. Matboksene smeller i bordet. En brødskivebit med leverpostei havner på gulvet.

– Dere må vente, sier Gunn.

– Først synger vi matsangen.

LES OGSÅ:

Dropper medlemskap – engasjerer oss som før  

Barneparkene som forsvant

Utrydningstruet

Det er nesten 80 år siden, midt i storhetstiden til Norges Husmorforbund, at Stabekk Husmorlag startet opp Bjerkelunden barnepark, akkurat der, i Parksvingen 20, 10 minutters gange fra Bekkestua sentrum. Siden 2. oktober 1957 har det vært lek, skrubbsår og sandblandet snørr fra klokken ti til to, fem ganger i uken. Og utendørs, alltid utendørs.

– Det blir hardføre unger, Vi kaller dem «71 grader nord-barn». sier Gunn. Hun har jobbet i Bjerkelunden i 20 år. Kollega Nina Torrissen i nesten 14. Nå balanserer parken på bunnlinjen. Om de finnes til neste år også, vet de ikke.

– Det er andre tider nå, sier Nina.

– De fleste vil ha heldagsplass.

Med foreldrebetaling, overstrømmende dugnadsinnsats og et lite tilskudd fra kommunen går det rundt. Så vidt.

UNDER: Bildeserie fra de nedlagte barneparkene:

Se bildene av de nedlagte barneparkene  

Fra midten av 50-tallet gjorde barneparkene sitt inntog i Asker og Bærum. De fleste, som Bjerkelunden, kom på initiativ fra det lokale husmorlaget.

Etterhvert ble det offentlige barnehagetilbudet gradvis bygget ut og parkene nedlagt. Få hadde lenger behov for fire timer barnepass midt i beste jobbetid.

– Vi har vært store på barnehager og parker i Asker og Bærum, ja, konstaterer Elisabeth Rusdal (58) fra Stabekk, leder i Norges Kvinne – og familieforbund, tidligere Norges Husmorforbund. I dag er Bjerkelunden den eneste barneparken som fortsatt er i drift i våre to kommuner.

Enn så lenge, mener Rusdal.

– Jeg tror at dette vil snu, at dette behovet kommer tilbake igjen.

Hun trekker pusten og fyrer løs. Forteller om det rykende ferske statsbudsjettet som viser at flere enn før velger kontantstøtte. Om rådmannen i Bærum som vil legge ned åpne barnehageplasser, et drop-in tilbud til hjemmeværende. Det åpner for en renessanse for barneparkene, mener forbundslederen.

– Men jeg tror det ligger langt frem i tid.

PÅ FREMMARSJ: Elisabeth Rusdal, leder i Norges kvinne- og familieforbund. Rusdal bor på Jar.

LES OGSÅ: Reagerer sterkt på forslag om nedleggelse av barnehage

Forening for velstående borgerfruer

Forbundet begynte som en interesseorganisasjon for velstående borgerfruer med hushjelp.

– Oppstarten på slutten av 1800-tallet var en direkte respons på at hushjelpene begynte å organisere seg. Det var en klasseorganisasjon, men de utviklet seg raskt til noe veldig mye mer, sier historiker Trine Rogg Korsvik ved Institutt for kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

For nøyaktig 100 år siden, i september 1915, ble flere lokale forbund samlet under den nasjonale paraplyen Hjemmenes Vels landsforbund. Initiativtaker var prestefrue og lærerinne ved middelskolen i Sandvika, Marie Michelet. På agendaen sto «hjemmenes helse, kosthold og situasjon i tillegg til husmorrollen og husmorsaken». Raskt kunne foreningen skilte med 7.000 medlemmer.

I 1940 var navnet endret til Norges Husmorforbund og medlemslistene est ut til nærmere 30.000. På slutten av 50-tallet hadde forbundet blitt en betydelig politisk maktfaktor med en kjøttvekt på 65.000 medlemmer – drøyt 2.000 av dem i Bærum.

Tilsammen organiserte de lokale lagene i Bærum en barnehage, en barnestue, 11 barneparker, husmorgym, sømkurs, visning av opplysningsfilmer og «foredrag om både litterære, juridiske og sosiale emner», ifølge Budstikka i sin faste spalte «Husmorlagsnytt».

– Forbundet har vært kjempeviktige, særlig på 50-tallet da de hadde sin storhetstid. På dugnad har de fylt huller i velferdsstaten som det offentlige ikke har tatt ansvar for, sier Korsvik.

LES OGSÅ: – Hadde ikke klart oss uten Akutthjelpen

På skrytelisten står både hjemmehjelp, helsestasjoner, krisesentre, kontantstøtte, gratis skolebøker på videregående, merking av innhold i matvarer, aldersgrense på kino, mammografiscreening, samt foreldrekontakter i skolen.

PROTEST: Husmorlagene i Bærum protesterte i november 1987 mot at kommuneoverlegen ville stoppe helsekontrollene deres.

I dag har medlemsmassen skrumpet inn til en brøkdel.

Hovedparolen er å skape «anerkjennelse av kvinners ulike valg gjennom livsfaser» og «verdsetting av familien som bærebjelken i utviklingen av et godt samfunn».

– På landsbasis sliter vi, som alle andre organisasjoner har gjort de siste 10–15 årene, erkjenner forbundsleder Rusdal.

Hun er likevel optimist. Faktisk melder enkelte lokallag i år om flere nye medlemmer.

– Dersom tidligere trender skulle brukes som mål for 2015 skulle vi hatt 3.200 medlemmer. Vi har til september 3.336 medlemmer. Så vi venter med spenning på hva tallet blir ved årsslutt.

I Asker og Bærum er antall medlemmer forsiktig på vei oppover. Ved utgangen av 2014 talte forbundet lokalt 229 medlemmer. I dag har tallet økt til 241.

Brukttøysalg med Gucci og voksiposer

I restaurantområdet på Hundsund grendesenter summer det av hektisk aktivitet og lav latter.

Det er fredag kveld, midten av oktober og under ett døgn før Familielagets brukttøysalg går av stabelen, det andre i år. Et 30-talls damer pakker effektivt ut kjoler, skjorter og ytterjakker. I sirlige rekker står stativer merket «dameklær», «herreklær», «ungdom jente». Helt innerst er det eksklusive og godt bevoktende «Luksushjørnet».

– Vi tenkte det var like greit å kalle en spade for en spade, sier lagleder Cecilie Huseby.

BRUKTTØYSALG: Cecilie Huseby (t.v.) og LiseLotte Bjelke, leder og nestleder i Snarøya kvinne og familielag forbereder storinnrykk.

På den andre siden av grendesenteret er det hengt opp en lapp med påskriften «Køen starter her.» Hun regner med å omsette for godt og vel 400.000 kroner før dørene stenger søndag klokken 15. Pengene fordeles 60/40 mellom selgerne og laget. Familielagets inntekter går blant annet til driften av kantinen på Hundsund skole og lagets egen barnehage, Flåklypa.

Snarøya kvinne- og familielag er et av de mest aktive lokallagene nasjonalt og det desidert største lokalt med rett i underkant av 100 medlemmer.

– For å benytte barnehagen må man være medlem, så medlemskapet er kanskje ikke helt frivillig. Samtidig har vi hatt saker vi har brent for og vi har fått lokalmiljøet med oss, sier Cecilie.

I løpet av de siste årene har foreningen på Snarøya forhindret flytting av helsestasjonen (2004), etablert Flåklypa barnehage (2006) og innført servering av varmmat på ungdomstrinnet (2008).

– Vi i styret er en ung gjeng. Vi sitter ikke bare å strikker, sier Cecilie og anslår at snittalderen ligger på rundt 35 år. Minst fem ganger i året er det styremøte. De andre medlemene møtes til fest og dugnadsinnsats når det trengs.

– Har vi satt strek for mer klær nå?

Cecilie går ned langs rekken med dameklær. Dytter begge armene inn blant paljetter og ullstrikk.

– Her er det faktisk mer plass.

Ansvarlig for bruktmarkedet, Bente Tangstad Juul, ser nedover papirbunken med 228 lokale navn som har bidratt med klær, skisko og et halv skaprekke dekket med prinsessekjoler. Mer har de ikke kapasitet til å administrere.

– Det er mye jobb, men veldig hyggelig. Det er jo derfor vi er med, for det sosiale.

– En tradisjonell holdning

I 1980 var én av fire norske kvinner husmor, men i løpet av 80-tallet ble antall fulltids hjemmearbeidende kvinner mer enn halvert, ifølge SSB. Husmorlaget valgte å skifte navn til Norges kvinne- og familieforbund.

– På 70-tallet ble du gjerne sett på som en dårlig mor hvis du tok deg jobb utenfor hjemmet. Det endret seg på 80-tallet. Da ble foreninger som Husmorforbundet satt litt på sidelinjen, sier historiker Trine Rogg Korsvik.

Selv om foreningen hele tiden har vært partipolitisk uavhengig, har den hatt en borgerlig slagside, mener hun.

– De var veldig motstander av Gro Harlem Brundtlands likestillingspolitikk på 80-tallet, den type likestilling som har vært drevet frem av venstresiden og som har vært opptatt av at både kvinner og menn skal jobbe og dele husarbeidet likt. Husmorforbundet mente at det var å presse kvinner. Det er veldig interessant at de i dag er så store på Snarøya.

– Går foreningens kvinnesyn i dag på tvers av dagens likestillingsideal?

– På noen måter. De representerer jo en mer tradisjonell holdning som ikke er så vanlig i dag som den var på 50-tallet, hvor kvinners erfaring med hus og familie og heim skal verdsettes mer i stedet for at kvinner skal bli som menn. Men vår sittende likestillingsminister er helt på den linjen, så kanskje de blir en sterkere kraft fremover. En slags motreaksjon mot SV og Aps hegemoni på 2000-tallet. Men jeg har mine tvil.

SLO ET SLAG FOR HUSMOREN: Et nystiftet styre i husmorlaget på Borgenfeltet i Asker står klare til kamp i 1970.

Da forslaget om kontantstøtte antente den politiske debatten i 1997 fikk Kvinne- og familieforbundet et oppsving.

Fortsatt er kontantstøtte en av de viktigste kampsakene sammen med husmorvikarordningen, skolemat og pensjon.

– Er ikke kampen for retten til å være hjemme å ta likestillingen et skritt tilbake?

– Jeg sier ikke at alle skal velge kontantstøtte, men vi ønsker at hver enkelt familie skal kunne velge det som er best for seg. Når valgfriheten er barnehage eller ingen ting er det ikke valgfrihet, sier Elisabeth Rusdal.

– Er målet å få flere hjemmeværende?

– Nei. Men de som velger å jobbe redusert, eller tre ut helt av arbeidslivet en periode, skal ha et respekt for valget de gjør. Man må slutte å si at de er dumme og late. Å ta seg av familien er verdiskapning det også.

Jubilerer med å lage verdens største strikketeppe

I midten av september feiret Norges Kvinne- og familieforbund 100 års jubileum. De hadde forberedt seg lenge. I to år hadde medlemmene landet over strikket det remmer og tøy kunne holde i et forsøk på å sette Guinness rekord med verdens største strikkede lappeteppe. 655 kilometer tråd gikk med i rekordforsøket. Da lappeteppet ble montert og rullet utover Youngstorget viste det seg å dekke drøyt 566 kvadratmeter – 10 kvadratmeter over den gamle rekorden.

– Er det ikke gammelmodig å jubilere med et lappeteppe?

– Nei, det synes jeg ikke. Det passer godt til slagordet vårt som er «omsorg som varmer». Og strikking er i dag ganske inn. Strikking kan være et flott integreringstiltak også. Jeg vet at flere innvandrerkvinner har strikket på dette teppet. Strikking er ikke noe sidrompa og avleggs, men noe som er inn og kommer. Så vi traff midt i blinken, sier Rusdal.

– Som vanlig lå vi litt i forkant.

Nå står slaget om varmmat i skolen.

Norges første skolerestaurant

– Det er i grunnen veldig enkelt.

LiseLotte Bjelke, nestleder i Snarøya kvinne- og familielag står med lilla hår og ivrig stemme i kantina på Hundsund grendesenter. Det er mandag og tre minutter til klokka viser lunsj for 8.klasse.

– Hvis du fyller diesel på en bensindrevet bil, hva skjer da? Den stopper etter 300 meter. Kroppen er et maskineri, og den kan ikke bare gå på cola og skoleboller, sier hun.

 

I 2008 startet Kvinne- og familielaget på Snarøya Norges første skolerestaurant på dugnad. I dag er det torskekaker med kokt potet og smørsaus på menyen. Utenfor serveringsområdet vokser køen. Noen knakker utålmodig på glassdøren.

– Er dere klare, roper Liselotte vendt mot kjøkkensjefen og trykker på døråpneren.

Hver dag lages det varm lunsj til i underkant av 250 ungdomsskoleelever og 150 barnehagebarn. Et årsabonnement koster drøyt 8.000 kroner, eller 44 kroner dagen per elev. Tirsdager og torsdager kan hvem som helst komme innom fra tre-tiden og spise middag for i underkant av en hundrelapp. Mange tar turen direkte fra barnehagen og over i restauranten.

DU BØR OGSÅ LESE DENNE: På Hovedgården lærer de bedre med varm skolelunsj

Restauranten leverer lunsj til Stabbeks A-lag i fotball også.

– Det er derfor de er så gode.

Kokk Kim Andreassen flirer bak et aluminiumfat med rykende varme fiskekaker.

Ved langbordene i kantina tygges det konsentrert. Til og med salaten forsvinner bak tannreguleringen.

 

I begynnelsen av oktober i år fikk konseptet, ved primus motor LiseLotte, Matomsorgsprisen 2015 for sitt pionérarbeid. En ekstra oppmuntring til arbeidet med å innføre gratis varm skolemat til alle elever i Norge, sier hun.

– Noen mener vi fratar foreldrene ansvar. Vi gjør ikke det. Vi bare hjelper til.

Hun mener foreningen har fremtiden foran seg.

– Det handler om å ta vare på familien, nærmiljøet og menneskene rundt. Det handler om å være litt nabokjerring. Og så er det sosialt, da.

En lyslugget 8-klassing reiser seg fra bordet for å rydde vekk tallerkenen. På kanten ligger en haug kokte grønnsaker urørt.

– Gulrøttene, sier Liselotte.

– Du må spise gulrøttene også.

Les flere artikler