Skip to main content

Kaster matavfallet på feil sted

RESTER I RETT KASSE: Far Geir Haugland er fornøyd med de unges kildesorteringsinnsats. F.v.: Live, Christiane, Mari og Geir.
RESTER I RETT KASSE: Far Geir Haugland er fornøyd med de unges kildesorteringsinnsats. F.v.: Live, Christiane, Mari og Geir.

Til tross for sortering av matavfall, kaster fremdeles askerbøringene mye mat i restavfallet.

– Poenget er å ha gode rutiner, tror Geir Haugland på Hogstad i Asker. Hos ham er de tre barna drillet på sortering.

– Når vi lager middagen går skrellet rett i den grønne posen. Når maten er fortært skrapes tallerkenen i samme pose. Av alle gjøremål i hjemmet er kildesortering det enkleste som tar minst tid, mener trebarnsfar Haugland.

LES OGSÅ: Avfallssug sluker mye mat

Plukkanalyse av restene

Asker og Bærum kommuner har gjennomført en plukkanalyse av restavfallet. Analysen viser at askerbøringene kaster 96 kilo restavfall per innbygger i året. Av dette er 63 kilo avfall som kunne vært gjenvunnet. Matavfallet utgjør 34 kilo, som skulle gått i egen pose.

Det betyr at det er omtrent like mye matavfall som restavfall i restavfallet, henholdsvis 35 mot 34 prosent. Resten er plast, papir og papp, tekstiler, glass og metall, samt farlig avfall.

LES OGSÅ: Vi vil kildesortere plast

Kaster mat i emballasjen

– Dette er nok ikke noe særtrekk i Asker, men vi har absolutt en ambisjon å få ned andelen matavfall og annet som burde gjenvinnes i restavfallet. Vi hadde en matsvinn-kampanje i fjor, og skal ha flere kampanjer, sier Karoline Ottestad Rød som jobber med gjenvinning i Asker kommune.

– Hvorfor tror du vi kaster så mye matavfall?

– Vi kjøper mye emballert mat som blir liggende til holdbarhetsdatoen går ut, og så kaster vi det uten å åpne emballasjen. Det kastes mye som kunne vært spist, sier Rød.

– Er det vanskelig å finne gode løsninger for sorteringer i kjøkkenbenken?

– Mange tenker nok at det er vanskelig, men det er egentlig ikke det. Det gjelder å finne en god løsning, og der kan vi være behjelpelige, sier Karoline Ottestad Rød.

Tall fra avfallsanalysen 

Asker innførte sortering av matavfall i husholdningene i 2011, og et gjorde store utslag på plukkanalysen som ble foretatt i 2012. Da ble mengden matavfall som ble kastet i restavfallet redusert fra 110 kilo til 32. Men andelen er blitt liggende omtrent der siden.

LES OGSÅ: Alle i leilighet får utdelt rødt nett

Skal sortere i Bærum

I Bærum står man på terskelen til å sortere matavfall, og plukkanalysen viser tydelig at man ikke har innført det ennå. Bæringene kaster 161 kilo restavfall per innbygge i året, og her utgjør matavfallet hele 53 prosent. Men bortsett fra maten, er bæringene litt flinkere til å sortere annet avfall fra restavfallet. Det utgjør 23,7 prosent i Bærum, mens det i Asker utgjør 29,6 prosent.

LES OGSÅ: Bærum snuser på Askers søppelerfaringer

I plukkanalysen skiller man mellom spisbart og ikke spisbart matavfall, og det er det ikke spisbare som eggeskall og kaffegrut som dominerer i 2015. For to år siden var situasjonen motsatt. Da var det dobbelt så mye spisbart som ikke spisbart. Tendensen gjelder begge kommuner og er enda tydeligere i Bærum.

– Jeg tror folk har tatt signalene og blitt mer bevisst på hva de kaster av mat. Det har jo vært mye fokus på det de senere årene, sier Jorunn Hatlebakk i renovasjon i Bærum kommune.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.