Skip to main content

Janne Bondi Johannessen om å gjøre nynorsk valgfritt: – En fornærmelse mot vår kultur

REAGERER: – Skal man forfølge argumentet om nytteverdi bør man sette en strek over alle ting i pensum som ikke er direkte nyttige. Da blir det ikke stort igjen, sier Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

«Latterlig» mener språkprofessor Janne Bondi Johannessen om Bærums tredje forsøk på å gjøre sidemålsundervisningen til valgfag.

– Denne uken ble det heftig diskusjon rundt prinsesse Ingrid Alexandra, Norges kommende Dronning, som ikke får sidemålsundervisning fordi hun går på Den internasjonale skolen på Bekkestua? Du var en av dem som reagerte i kommentarfeltet. Hvorfor?

– Jeg mener sidemålsundervisning gir en veldig viktig kunnskap for oss som bor i Norge, og spesielt for prinsessa. Det norske språket med de norske målformene representerer en kjerneverdi. Det er avgjørende at hun ikke har dårligere kunnskap enn andre om sentrale verdier i det norske samfunnet. Hun burde rett og slett vite mer – ikke mindre – om Norge.

– Ifølge VG deltar prinsessen i en egen lesegruppe med kabinettssekretæren, hvor hun leser tekster på både bokmål og nynorsk ...

– For alle norsklærere i dette landet må det være trist å lese at en kabinettssekretær skal kunne erstatte undervisning i språket vårt. Det er veldig merkelig at kronprinsparet ikke ser ut til å ha respekt for den kunnskapen morsmålslærerne har.

– Behersker man bokmål er det ikke vanskelig å forstå en nynorsk tekst. Hvorfor trenger man sidemålsundervisning?

– De som har nynorsk som hovedmål, kan lett lese bokmål fordi bokmålstekster er i en så veldig majoritet at man ikke kommer utenom, men mange med bokmål som hovedmål synes nok det er vanskelig å lese nynorsk. Nynorsk skiller seg fra bokmål på en del måter. Å kunne begge målformer gir en bedre forståelse for det norske språket som helhet og for dialektene. Men man må lære det som fag, man får ikke den kunnskapen bare ved å lese nynorsk.

LES OGSÅ: Søker om valgfritt sidemål – igjen  

– Forstår ikke hetsen mot nynorsken

– Har du noen gode eksempler på forskjeller?

– Et eksempel er samsvarsbøying i partisipper.

– Ja?

– For eksempel; på bokmål heter det «de har brutt» og «de er brutt», mens det på nynorsk heter «dei har brote» og «dei er brotne». Eller hvis det er hannkjønn entall: «Han er broten». Det viser et mer komplekst grammatisk system enn på bokmål. Og det gir mulighet til å tenke over hvordan dialektene er, hva de uttrykker og hva de består av. Men dit kommer man altså ikke hvis man ikke lærer om det.

– Er du like streng når det gjelder alle barn; bør alle lære begge målformer?

– Ja, jeg synes det bør være hovedregelen. Jeg forstår ikke den hetsen mange har mot nynorskundervisning. I skolen lærer man for eksempel barna om fotosyntese.. De fleste trenger strengt tatt ikke vite hvordan eller hvorfor bladene blir grønne. På samme måte er det med geologi, man kan fint gå tur i fjellet uten å vite hvilke bergarter man har under føttene. Men en slik type argumentasjon handler bare om hva man trenger i livet for å overleve. Det burde heller være snakk om å tilfredsstille vår menneskelige nysgjerrighet på det som er rundt oss. Jeg skjønner ikke hvorfor dialekter og språk skal være unntatt. Språk er den ene tingen som skiller oss mennesker fra dyrene, så det å være nysgjerrig på språket bør være en selvfølge.

LES OGSÅ: Reagerer på at prinsessen ikke lærer nynorsk  

Kan ikke sette nynorsk opp mot engelsk

– Hva skyldes nynorskens dårlige rykte?

– Jeg tror det kan skyldes at nynorsken brukes på steder utenfor hovedstaden, den virker kanskje derfor litt bondsk. I Bærum føler man seg ofte bedre enn de som bor andre steder i landet. Jeg tror nok det er en generell følelse av at nynorsk ikke representerer de som har status og makt.

– Bærum forsøker nå for tredje gang å gjøre sidemål til valgfag. Kan ikke det være en god løsning?

– På ingen måte. Det er en fornærmelse mot vår egen kultur og vår egen identitet som norske. Virkelig! Gjør vi det til valgfag er det sikkert ingen her i Bærum som vil velge det. Skal man forfølge argumentet om nytteverdi bør man sette en strek over alle ting i pensum som ikke er direkte nyttige. Da blir det ikke stort igjen. Veldig mye av det vi lærer på skolen er for å tilfredsstille nysgjerrigheten på hvordan verden er, hvordan vi er. Det gir også grunnlag for å studere videre, men skal vi ikke det, har vi i hvert fall fått en grunnkunnskap. Det er direkte dårlig gjort å fjerne denne grunnkunnskapen fra elevene.

– Er det ikke viktigere for nordmenn å beherske god engelsk enn nynorsk sidemål?

– Å sette engelsk opp mot nynorsk er søkt, for man trenger det til helt forskjellige ting. Man kan like godt spørre om engelsk er viktigere enn biologi.

LES OGSÅ: Søker om valgfritt sidemål – igjen  

Favorittordet er "beingrind"

– Hvor sterkt står nynorsken i Norge i dag?

– Den står vel dessverre ikke så veldig sterkt, for det er en nedgang i antall kommuner som velger nynorsk for sine skoler. Det er veldig, veldig urettferdig. På mange måter kunne nynorsk vært hovedspråket i Norge, det er den målformen som ligner mest på flest dialekter.

– Vil det være obligatorisk sidemålsundervisning i norsk skole om 50 år?

– Ja, det tror jeg.

– Har du et favoritt ord eller uttrykk på nynorsk?

– Da må jeg nesten ta et ord jeg aldri har hørt noen bruke, men som jeg leste i nynorskboka mi på skolen. «Beingrind». Det betyr skjelett.

– Hvorfor vekker diskusjonen om sidemål alltid så sterke følelser?

– Det er jo ikke sidemål som sådan som vekker sterke følelser, men nynorsk som sidemål. Det er vel slik det ofte er med oss mennesker, det er deilig med fellesskap mot en felles fiende. Mange skoleelever synes sidemål er unødvendig fordi de ikke forstår hvorfor det er viktig å kunne ting. De ser dessverre ikke at nynorsk er spennende i seg selv.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.