– Kjenn på klimaangsten

INGEN medisin: Klimapsykolog Per Espen Stoknes kurerer deg ikke hvis du kjenner på klimaangsten. Han mener den må til for at vi skal ta vårt ansvar som konsumenter og borgere.

INGEN medisin: Klimapsykolog Per Espen Stoknes kurerer deg ikke hvis du kjenner på klimaangsten. Han mener den må til for at vi skal ta vårt ansvar som konsumenter og borgere. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Klimapsykolog Per Espen Stoknes applauderer oljekrisen, og tar gjerne imot flere med klimaangst i året som kommer.

DEL

2016 har så vidt begynt. Ute er det sprengkaldt. Til en forandring. Vi er ikke vant til 12 minus denne vinteren.

Heldigvis serverer de varm kaffe på kaffebaren. Men Per Espen Stoknes, BI-forsker og klimapsykolog, vil helst ha grønn te.

Det kler ham jo for så vidt.

– Se for deg at dette er en sofa. Jeg legger meg ned og proklamerer: Doktor, doktor. Jeg har fått klimaangst. Hva svarer du?

– Først vil jeg spørre deg om hvordan du kjenner den. Og når kommer angsten for fullt?

– Det er ting jeg har lest som har utløst den. Om hvordan verden vil se ut når min datter på fire blir mor, og siden bestemor. Jeg har fått noia.

– Så bra.

Under: Se hva folk på gaten mener om klima og private klimatiltak:

Klimaks på slutten av 80-tallet

Stoknes har jobbet som klinisk psykolog og organisasjonspsykolog. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo.

I dag jobber han ved BI. Hans forskningsområder er klima- og miljøstrategier, økonomisk psykologi og energisystemer.

Og Per Espen Stoknes sier at angst er bra.

– Angst er energi. Det er uttrykk for at noe er uutviklet eller uferdig hos oss. Angst er et indre potensial som presser på. Det skjer alltid før en endringsprosess.

– Så jeg er i startgropa av et bedre, mer miljøvennlig liv?

– Kanskje. Dette er et tegn på at noe er i emning.

– Og jeg har grunn til å være redd?

– Absolutt. Klimatrusselen er den største trusselen mot sivilisasjonen. Hvis vi ikke fikser den, har det lite å si hva annet det er vi gjør noe med.

– Er det mange som har samme diagnose som meg?

– Ja.

– Flere enn før?

– Tja. La oss se historisk på det. På 80-tallet var det ingen som visste om klima. Så kom Tsjernobyl, og interessen for miljø blomstret. Gro Harlem Brundtland var tidlig ute, og etter at NASA-forsker James Hansen holdt sitt vitnemål for den amerikanske kongressen, om hvilke utfordringer verden sto overfor – gikk klimaangsten rett til værs. I 1989 oppga 70 prosent av befolkningen at de var alvorlig klimabekymret. Så kom forskningen og kunnskapen. Men vi ble, underlig nok, mindre bekymret. Det er det jeg kaller «det psykologiske klimaparadokset»: Jo sterkere klimafakta, desto mindre bekymring. Det skyldes at vi har bygget opp et indre forsvarsverk for å forsvare oss mot den redselsfulle sannheten. Nå oppgir 40–50 prosent at de er bekymret for klimaendringer.

– Noen i befolkningen som er mer bekymret enn andre?

– De som bryr seg minst er typisk eldre, hvite menn. Blant ungdom har vi sett et voksende engasjement, men det varierer. Og så er det mye som tyder på at kvinner er mer bekymret enn menn.

BART OG BRUNT: Brun desember ved Ankerveien opp mot Østernvann.

BART OG BRUNT: Brun desember ved Ankerveien opp mot Østernvann. Foto:

Leserinnlegg: Hvordan vil fremtiden se ut dersom vi ikke tar klimautfordringen seriøst nok?

Les også: Asker og Bærum skal bruke millioner for å stå i mot en våtere fremtid

Bygger opp et forsvar mot sannheten

I sin nye bok, «What we think about when we try not to think about Global Warming», beskriver Stoknes de forsvarsbarrierene vi bruker. På norsk kan vi kalle de fem barrierene distanse, dommedag, dissonans, fornektelse, identitet.

  • Distanse dreier seg om at mange forskere snakker om hva som vil skje i 2070, eller hvordan verden ser ut om hundre år. Det blir så fjernt at det ikke angår oss.
  • Dommedag går på overforbruk av dommedagsprofetiene som utløser frykt uten en løsning. De er passiviserende.
  • Dissonans handler om at det vi vet ikke gjenspeiles i hvordan vi handler.
  • Fornektelse trer inn når angst og ubehag ubevisst gjør at vi lever videre som om vi ikke vet det vi vet.
  • Identitet handler om hva og hvem vi identifiserer oss med og å forsvare mine verdier og livsstil mot (klima) kritikk.

– Men hos deg har nå distanse-barrieren blitt brutt. Du kjenner at klimaendringen angår ditt barn. Det er blitt nært og personlig, sier Stoknes.

– Og den milde desember vi hadde var som bensin på angstbålet.

– Slik fungerer det. Når vi merker at det er varmere er vi mer bekymret. Så ser vi også at bekymringen daler når vi har en kuldeperiode.

GRØNN JUL: På grønn plen og våt asfalt ved  Statoil Hamang solgte Per Kristian Bakke fra Gol sine juletrær i fem plussgrader for et par uker siden.

GRØNN JUL: På grønn plen og våt asfalt ved Statoil Hamang solgte Per Kristian Bakke fra Gol sine juletrær i fem plussgrader for et par uker siden. Foto:

Bli en "redusianer"

– Min angst kjennes konstant. Og nå trenger jeg hjelp. Jeg burde hatt et team à la Luksusfellen og Hellstrøm rydder opp. Kan du si meg hva jeg må gjøre med livet mitt?

– Det er enkelt. Biff, bolig, bil og fly.

– Synd fly ikke begynner med b ...

– Billett, kanskje?

– Det kan funke. De fire b-er. La oss begynne med biffen. Det har jeg forstått at jeg skal spise mindre av. Gjelder det alt kjøtt?

– Først og fremst rødt kjøtt. Men du må ikke bli vegetarianer. Du kan bli det vi på norsk kan kalle «redusianer». At du gradvis tar kjøttet ut av menyen, ned til f.eks. et par ganger i uken. Og da bør du kose deg skikkelig. Det blir som godteri på lørdager. En biff på fredagskvelden kanskje. Med god rødvin og levende lys. Men kutt ut roastbiff på brødskiven og kotelettmiddag etter pølsetirsdag. Hvitt kjøtt er bedre. Og særlig økologisk kylling eller fisk.

– Er det ku-prompen som er problemet?

– Tja. Det er særlig energien vi bruker på å dyrke korn for å fø kua. Vi pumper opp naturgass, omstiller det til kunstgjødsel, frakter det langt, sprer det utover jordene, forurenser og ødelegger jordsmonnet. Så bruker vi 90 prosent av avlingen på å fôre kyrne, spiser et lite stykke av dyret og kaster resten.

– Hmmm. Og hva med boligen da?

– Da er det egentlig tre ting som gjelder: Isolasjon, isolasjon og isolasjon. Jo tettere et hus er, desto mer energieffektivt. Ta vinduene, taket, veggene om du kan. Bruk ledpærer. Og skal du trå til skikkelig setter du solceller på taket.

– For å gi andre masse dårlig samvittighet?

– Nei. Jeg tror ikke på dårlig samvittighet. Jeg tror på anerkjennelse og begeistring. Når vi ser at andre bryr seg, vil vi også. Hvis andre ikke bryr seg, gjør ikke vi det heller. Så enkelt er det. Vi er flokkdyr.

VÅTT: Mye regnvær skapte store problemer flere steder i distriktet i september. I Heggedal var det flom og flere fikk kjellerne fylt med vann. Veier ble også stengt. Her er to brødre fra Slemmestad på ATV.

VÅTT: Mye regnvær skapte store problemer flere steder i distriktet i september. I Heggedal var det flom og flere fikk kjellerne fylt med vann. Veier ble også stengt. Her er to brødre fra Slemmestad på ATV. Foto:

LES OGSÅ: Snart jul, og blåveisen blomstrer

– Kjøp deg elsykkel

– Tredje b-en. Bil. Hva bør jeg kjøre?

– Elbil. Uten tvil. Spesielt i Norge er det helt uomtvistelig klart.

– Så skråsikker. Fordi vi har så ren vannkraft?

– Ja. Men jeg skjønner hva du sier. Det er mange som sier mye rart om elbilen. Men Tesla-haterne er enten folk som ikke liker klima-snakk, eller folk som ikke liker dem som har råd til elbilglis.

– Men, er det så lurt å bytte ut biler som fungerer helt fint. Bør vi produsere så mange nye?

– Ja, og fort som bare det. Dersom flere selger dieselbilen sin vil prisen på en brukt dieselbil gå ned. Og da vil også færre kjøpe ny dieselbil.

– Men lading da ... Der jeg bor er ikke det så enkelt.

– Så må du inn i styret i borettslaget. Eller henvende deg til kommunen.

– Hybrid da?

– Et skritt i riktig retning, særlig plugin hybrid.

– Og det aller beste er vel ingen bil ...

– Ja. Bedre enn elbil er elsykkel.

– Huff. Vinterstid da?

– Du kan sykle på speilblank is med piggdekk.

– Men det blir kaldt. Huff igjen. Jeg må kanskje venne meg til å lide litt mer?

– Nei. Det er morsommere å sykle enn å kjøre bil. Og hvis du velger å kjøre om vinteren og sykle om sommeren – har du fremdeles halvert bil-utslippene dine!

LES OGSÅ: 2014 var det varmeste året målt i Asker og Bærum noensinne

Klimakvoter sikrer sydenturen

– Hva med flyreisene? Kan jeg fortsatt fly?

– Når du skal fly bør du kjøpe klimakvoter. Gjerne dobbelt så mange som din reise forårsaker – da blir flyreisen karbonnegativ.

– Det er ikke bare avlat da?

– Nei. Kjøp kvoter på det europeiske kvotemarkedet. Klimakvoter er et handelssystem i EU hvor du kan kjøper deg lov til å slippe ut CO2. Antall kvoter i Europa setter et tak på hvor mye CO2 Eu kan slippe ut. Riktignok ble det på et tidspunkt gitt for mange kvoter til en del sektorer, særlig i Øst-Europa. Og disse kan nå andre kjøpe billig på kvotemarkedet. Problemet er ikke avlat, men at de er for billige. Dersom du imidlertid sørger for å kjøpe kvoter når du flyr, vil økt etterspørsel etter hvert føre til økt pris på kvotene, og da vil bedriftene forurense stadig mindre.

– Og da kan jeg fortsatt dra på ferie?

– Ja, men spør deg selv om hvor mange turer du mener du «må» ta for å ha et godt liv. Kanskje det holder med én sydentur i året? Kjenn på hva du synes er greit, uten at du skal bli grinete og sur av oppofrelse. Da vil du sannsynligvis heller droppe å støtte saken. Og det er ikke klimaet tjent med.

VANN INNE OG UTE: Mange fikk kjenne på vannet i september, også innendørs. Dette er huset og hagen til Stian Bye i Heggedal.

VANN INNE OG UTE: Mange fikk kjenne på vannet i september, også innendørs. Dette er huset og hagen til Stian Bye i Heggedal. Foto:

LES OGSÅ: Sats på kildesortering

Klapper for oljekrisen 

– Men doktor, nå som oljeprisene synker ...

– Ja?

Per Espen Stoknes klapper lydløst. Han applauderer den såkalte oljekrisen.

– Det kan virke som politikerne snakker om den krisen får større oppmerksomhet. Provoserer det deg?

– Oljekrisen er en mulighet til raskere omstilling til noe mye bedre. Det er alvorlig at ikke mange ikke forstår at klimakrisen truer hele verden slik vi kjenner den i dag. Og at en grønnere økonomi er bedre for alle.

– Hva er så klimaet mest tjent med. At jeg reduserer antall ferieturer til utlandet, eller at jeg går i demonstrasjonstog?

– Du kan gjøre noe som konsument, ved alltid å velge det mest miljøvennlige alternativet. Du kan gjøre noe som arbeidstager, ved å påvirke i bedriften du jobber for. Men viktigst er nok at du påvirker som borger. Det gjør du gjennom stemmeseddelen din hvert fjerde år. Og gjennom å skrive og si hva du mener, i brev, i sosiale medier. Hver gang du får sjansen til å uttale deg offentlig, gjerne demonstrasjonstog om du har lyst til det.

– Og da tror du det nytter?

– Ja, jeg er åpen for en overraskende fin fremtid. Så kjenn på angsten, aksepter dine tårer som riktige og passende, gjør noen endringer i livet ditt, og fortell andre om valget du har tatt. Alt det støtter så opp om de politiske krav. Da kan vi rekke å snu utviklingen.

Artikkeltags