– Tre oh-grupper, hva får vi til da?

Det er tirsdag morgen. I rom 101 på Risenga ungdomsskole i Asker er det stille bortsett fra lyden av lærer Trine Sørensen som tapper med krittet på den grønne tavlen og figurene hun har tegnet. På timeplanen står det organisk kjemi. I en halv time har klasse 10b talt seg gjennom ulike karbonforbindelser; metan, etan, eten. Ute laver snøen ned. Om tre uker er det påskeferie.

– Tre oh-grupper ... Det er samme systemet som i sted?

Sørensen ser spørrende utover klassen. De ser like spørrende tilbake. En tynn jentehånd kommer nølende til værs.

– Propan ... triol?

– Ja! Eller glyserol. Det har dere kanskje hørt om. Og hva bruker vi glyserol til?

– Såpebobler.

Klassen sprekker opp i et kollektivt fnis.

– Det er riktig. Og i den leppepomaden vi skal lage på laben etter hvert. Og gummigodteri.

Klokken nærmer seg friminutt. Ved siden av tegningene på tavlen er det akkurat plass til å skrive opp en lang kolonne med oppgaver.

– Det var alkoholene, da har vi 20 minutter. Start på oppgave 166. Resten av dette får dere i lekse.

(Artikkelen fortsetter under grafikken. Velg fag i grafikken med musepekeren eller fingeren på nettbrett/mobil)

Jentene ruler - også i realfag

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

Budstikka har sett på standpunktkarakterene fordelt på kjønn ved ungdomsskolene i Asker og Bærum de siste tre årene.

I snitt har jentene best karakter i norsk hovedmål, sidemål og muntlig ved samtlige skoler samtlige år (unntatt likt på Hovedgården 2013/14 i sidemål og muntlig). Det samme gjelder i kunst og håndverk.

Bare ved én skole (Hauger) har guttene ett år i snitt bedre karakter i mat og helse. I musikk får de lik snittkarakter ved Hundsund og Mølladammen skoler ett år, ellers er det jentene som scorer best. 

Også i realfagene scorer jentene jevnt over best. Ved fem skoler får guttene best snittkarakter i naturfag ett av årene, ved Hosletoppen scorer de best to år. Ved åtte skoler får de best karakter i matte ett av årene, to år ved Torstad og Hauger. 

Kroppsøving er derimot guttenes fag. Bare ved fire skoler blir de slått av jentene ett år. Men ved Vollen er også jentene best i gym – de tre siste årene.

Kilde: skoleporten.no

Naturfag. Matematikk. Realfag. En gang ansett som typiske guttefag, men nå er det jentene som ruler. I alle fall ved ungdomsskolene i Asker og Bærum. Ser vi på standpunktkarakterene gitt i tiendeklasse de siste årene gjør jentene det i snitt langt bedre enn guttene.

Ta matte for eksempel: I løpet av tre år er det delt ut standpunktkarakterer i matematikk 57 ganger ved 19 ungdomsskoler i Asker og Bærum (Rykkinn skole er ikke registrert med informasjon om kjønn i resultatoversikten hos skoleporten.no). 12 ganger scoret i snitt guttene høyest. Ni ganger var snittkarakteren lik for kjønnene. 36 ganger var jentene best.

For naturfag er tallene tilsvarende 57x standpunktkarakterer, 7 ganger var guttene best, 6 ganger sto det likt, og 44 ganger fikk jentene som gruppe best snittkarakter. I en del fag er jentene fullstendig overlegne, som norsk, kunst og håndverk og mat og helse. Det samme gjelder for enkelte år. I 2014/15-kullet ved Belset skole var jentene i snitt best i alle fag. Også i gym. Ellers er dét snart det eneste faget der guttene som regel leder an.

(Artikkelen fortsetter under grafikken. Velg skole i grafikken med musepekeren eller fingeren på nettbrett/mobil)

– Strukturelt problem

– Det er veldig alvorlig, sier stortingspolitiker Henrik Asheim fra Høyre.

Personlig var aldri kroppsøving hans sterkeste fag, forteller han. Sånn sett passer han ikke inn i tendensen man ser i skolen. Men som Høyre-politiker og mann er han bekymret for hvordan gutta gjør det. Han kaller det en strukturell utfordring.

– Jeg er en Høyre-mann som mener at det er strukturelle problemer i samfunnet vårt som gjør at kvinner ikke får de samme posisjonene som menn. Men det samme kan man nå si motsatt vei også, sier han.

– Vi ser at vi ikke klarer å løfte guttene som gruppe i skolen. 70 prosent av spesialundervisningen i den norske skolen gis til gutter. De faller av i undervisningen og de dropper i større grad ut av skolen. I dag er flere menn enn kvinner uføretrygdet, og menn er overrepresentert i norske fengsler. Det er alvorlig, gjentar han.

 

– Ikke samme diskusjonen med menn på bånn

Asheim forteller at de er opptatt av dette i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, og hos partikollega og minister Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet, og at de har lett etter årsaker og løsninger.

Noen av dem fikk de i rapporten «Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner» (ekstern lenke), laget i 2014 på oppdrag fra det samme departementet. En lignende rapport var laget i 2008. Seks år senere handlet det om å oppsummere hva man vet om temaet. Først av alt, rapporten avliver en tidligere populær årsaksforklaring: Forskning viser ikke at andelen kvinnelige lærere er til noen fordel for jentene, eller til noen ulempe for guttene.

Deretter viser den at kjønn har størst betydning for resultatene i lesing, og minst for matematikk. Men der er altså jentene er i ferd med å ta igjen guttene.

Rapporten tar så for seg undervisningsformer – dette at jenter synes å ha noe lettere for å finne indre motivasjon for læring, at det kan være ulike forventninger til kjønnene i skolen – og hos foreldrene, og de peker på konsekvensene. Hva det fører til at jenter får bedre karakterer: De får flere reelle valg når de går ut av grunnskolen. De har bedre forutsetninger for å fullføre videregående utdanning. Og karakterene er dessuten en viktig indikator på hvordan det går med elevene videre i utdanningssystemet.

– Burde noen rope et høyere varsku på guttas vegne? Burde dette få større oppmerksomhet i likestillingskampen?

– Ja. Vi har i mange år hatt en debatt om kvinners posisjon i samfunnet. Og vi ser fortsatt at det er for få kvinner i toppen. Men vi må også se at det er for mange gutter og menn på bånn, mener Henrik Asheim.

– Tror du noen hadde ropt høyere dersom det var jentene som ikke nådde opp?

– Jeg tror i alle fall det tar tid å venne seg til denne diskusjonen. Når man diskuterer at kvinner opplever diskriminering, blir det diskutert som undertrykking påført dem av menn. Vi har ikke den samme diskusjonen når menn haver i bunnsjiktet. Og nå ser vi at kvinner snart slår menn på alle parametere i samfunnet.

 

– Jentene har større selvdisiplin

At jentene ruler i klasserommet overrasker hverken Pernille Solberg Ramsrud (16), Oda Buck Bryn (15), Jacob Aaby (15) eller Tobias Espeseth (15) ved Risenga ungdomsskole. Kjemitimen er ferdig. Nå er det friminutt som gjelder.

– Nei, egentlig ikke. Jeg tror guttene tenker mer på trening og sånn enn skolearbeid. De har andre prioriteringer, rett og slett, sier Pernille.

Oda er enig.

– Og så er det sånn at guttenes hjerner utvikles senere enn jentenes, de er mer umodne. Og de har kanskje ikke like stor konsentrasjonsevne som vi jentene har.

Guttene blir ikke fornærmet av jentenes karakteristikker.

– Jentene har større selvdisiplin, konstanter Tobias.

– Det er ikke alltid så fristende å sette seg ned med skolearbeidet. Jentene tenker lenger frem i tid og tenker at «hvis jeg gjør disse leksene nå kan jeg få bedre karakterer», mens guttene ikke er så flinke til å planlegge.

– Er det ikke litt flaut at jentene er så gode?

– Nei, hvis man tenker på hvor mye tid jentene bruker på skolen, så skulle det bare mangle.

– Er det et problem at jentene banker guttene i alle fag med unntak av gym, da?

– Jeg synes ikke det. Gutter løper fortere og hopper høyere. Sånn er det bare. Det er forskjeller på ungdomsskolen, men det jevner seg ut, mener Oda.

– Etter hvert velger man jo linjer eller studier etter hva man liker. Og det man liker gjør man det jo bra i.

 

Flest jenter på toppskolene

Utfordringen er altså bare at ikke alle gutter har gode nok karakterer til å gjøre det de vil, eller gå på skolen de ønsker. I 2013 besøkte Budstikka en førsteklasse på studiespesialisering ved Valler videregående. Der var 20 av elevene jenter. Syv av dem var gutter.

Tallene fra 2. opptaket det året viste at det var omtrent like mange gutter og jenter som valgte studiespesialisering, 53 prosent jenter og 47 prosent gutter. Men ved enkelte skoler der karakterkravet er høyest, var jentene i klart flertall. Ved Valler var jenteandelen 70 prosent i førsteklasse i 2013. Ved Asker var den på 62. Rektor fortalte at de bevisst måtte fordele guttene på de forskjellige klassene, for å unngå rene jenteklasser.

For det ønsker man ikke, forteller Asheim.

– Nei. Jeg er kritisk til å dele inn etter nivå eller kjønn. Elevene har godt av å gå i et klassemiljø med gutter og jenter på forskjellig nivå.

Nøkkelen, mener han og Høyre, ligger hos læreren.

Trenger tydelig klasseledelse

– Vi har fått professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, til å gå gjennom skoler i Norge som ikke har den utfordringen at jentene presterer bedre enn guttene, og sett på hvilke fellestrekk de har, forteller Asheim.

Professoren kan fortelle:

– Disse skolene har en strukturert klasseledelse med klare beskjeder, klare instruksjoner og tydelig oppfølging. Det ser ut til at guttene profitterer på det, og det er ingenting som tyder på at jentene taper på det.

– Men det handler ikke om å være den strenge læreren alle frykter. Det betyr at man som lærer bruker ulike læringsmetoder og tilpasser undervisningen ut ifra det som motiverer. Mange gutter for eksempel, trenger en ekstern motivasjon for å lære. Dette er også grunnen til at vi i Høyre så monomant snakker om, og satser på, etterutdanning av lærere, legger Asheim til.

– Dessuten satser de eksplisitt på leseglede hos gutter, tilføyer professoren.

– Lesing er nøkkelen til læring i alle fag. For å skape leseglede hos gutter bør man ha fokus på at de leser, ikke hva de leser, sier Nordahl.

 

Vil vise seg for læreren

I Bærum tror man på samme oppskrift. I 2012 startet de et kvalitetsprosjekt i skolen for å løfte guttene. Nå mener skolesjef Siv Herikstad at de ser resultater.

– Nasjonale prøver viser at jentene har vært suverene i alle basisfagene, både på første, andre, tredje og femte trinn. Men nå drar guttene innpå i regning og engelsk. Uten at jentenes resultater forringes. Tre faktorer spiller inn, viser kommunens nylige analyser av prosjektet: Relasjonen guttene har til klassekamerater, og spesielt til læreren. Struktur i undervisningen. Og digitalisering.

– En solid relasjon til læreren fører til at guttene finner motivasjon i lysten til å vise ham eller henne hva de kan. De strekker seg, følger bedre med og ønsker å gjøre det bra, forklarer Herikstad.

– Struktur i læringen vil si at lærerne har vært bevisste på å fortelle hva elevene skal lære, og hva det er som kjennetegner at de har lært det. De blir veiledet og får hjelp trinn for trinn.

Og når det gjelder det siste punktet, digitalisering, melder guttene tilbake at de liker å lese på nettbrett. Det motiverer dem.

– Så nå er vi spente på å se leseresultatene for de skolene som bruker brettene mest, sier skolesjefen.

– Hvorfor er det så viktig å løfte guttene?

– Guttene bør ha like mange valgmuligheter som jentene. Vi ønsker at de finner det motiverende å gå på skolen, og fullfører utdannelsen sin. Skolens oppdrag er dessuten å løfte alle elever, uansett kjønn. Hvis vi ikke gjør det nå, blir det en likestillingskamp.

– Tror du noen allerede hadde ropt høyere om det var jentene som lå etter?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Men vi har en større tradisjon for å slåss for jenter, kanskje.

LES OGSÅ: Kommunen klarer ikke å få iPader klare – ti skoler må vente

 

– Har kanskje tråkket over guttene?

I klasserommet på Risenga er det gjerne jentene som er mest aktive muntlig, forteller lærer Trine Sørensen.

Hun pakker sammen kjemiboken.

– De har nok et større driv for å prøve å være flinke på skolen, mens guttene har fokus andre steder. Spørsmålet er vel hva som får dem til å føle seg vellykket. Jentene har det med å være flinke på skolen høyere på listen, mens guttene er mer opptatt av idrett og gaming.

I verste fall tror hun det kan føre til at guttene ikke slipper til i klasserommet. Og at det kan påvirke utdanningsvalget deres senere.

– Før var det motsatt, guttene var best, nå har utviklingen ført oss hit, sier Sørensen.

– Men kanskje det har gått for langt. Kanskje er det sånn at vi har tråkket over guttene på veien?