Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Asker er nå etter kommunesammenslutning den kommunen sammen med Nesodden, som har lengst strandlinje i Indre Oslofjord.
Dette gjør at Asker har et særlig stort ansvar for hva som skjer med det knapphetsgode som strandsonen utgjør for over en million mennesker som sogner til Oslofjorden og da særlig for de snart 100.000 som bor i Asker.
Kommunen engasjerte i 2020 en gruppe studenter til å registre inngrep i 100-metersbelte langs fjorden som etter lovverket er vernet.
De fant 6.000 tiltak hvorav 1.500 eller 25 prosent var ulovlig. Uhørt!
Oppsiktsvekkende tall om ulovligheter
Det var rosverdig av kommunen å gjennomføre den registreringen, men oppfølgingen er ikke rosverdig. Det er lagt opp til en langtrukken prosess selv om det har vært sagt fra politisk hold at denne oppfølgingen skal ha høy prioritet.
I 2021 var Asker den kommunen i landet som hadde nest flest dispensasjoner fra 100-metersgrensen. Bare i 2021 var det 63 dispensasjoner fra lovverket.
Det er ikke de store inngrepene som preger utviklingen, men de mange små inngrepene som til sammen gjør fjorden mindre tilgjengelig for allmennheten.
Her må det til stram styring og oppfølging. Tror vi på viljen og evnen til det politiske flertall i Asker til å gjøre det? Jeg tviler dessverre sterkt ut fra hva som har skjedd til nå.
Derfor vil de sende politikerne på strandkurs
Jeg har bodd i Asker siden 1984 og er en aktiv bruker av strandsonen, slik at jeg har hatt mulighet til å følge utviklingen på «kroppen».
Samtidig fulgte jeg som ansatt i Miljøverndepartementet den politiske prosessen rundt strandsonen på nært hold.
Jeg fikk blant annet der i oppgave å lede det siste Oslofjordutvalget som blant annet la grunnlaget for de første rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden.
Et effektivt vern av strandsonen er en test på om det politiske flertallet i Asker virkelig mener noe reelt med sine fine ord.
Disse skulle blant annet stramme opp praksisen når det gjaldt dispensasjoner for nedbygging av strandsonen. De kom i 1994.
Jeg har i Asker fulgt den langvarige striden om ulovligheten av stengslene for allmenn ferdsel langs Spirabukta.
Der fikk man takket være stor innsats fra den politiske opposisjonen i Asker, med Arbeiderpartiet i spissen, til et slags kompromiss som er til å leve med, selv om muligheten til en gjennomgående sti forsvant på grunn av den unødvendig langtrukne prosessen.
Mangler folk – strandsoneprosjekt har strandet
Denne saken gjorde at jeg personlig meldte meg inn i Arbeiderpartiet.
Min konklusjon er at et effektivt vern av strandsonen er en test på om det politiske flertallet i Asker virkelig mener noe reelt med sine fine ord om vern av strandsonen.
Her må både folk flest og da særlig opposisjonen, følge nøye med på hva som skjer både planmessig og når det gjelder dispensasjoner, når bølgene rundt kommunevalget stilner.
Jeg foreslår at det i tillegg skjer en årlig rapportering til kommunestyret spesielt om utviklingen av vernet av strandsonen.
