Dette er Cecilie Lindgrens interpellasjon om lokaldemokrati i Asker i kommunestyret tirsdag 21. mai

Vårt liberale demokrati er en styreform hvor folket skal ha innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Frie valg gir slik innflytelse - Hvis valgdeltagelsen svekkes, svekkes også folkestyret.

Ved kommunevalget i 2015 benyttet 64.2% av velgerne i Asker seg av sin rett til å øve innflytelse ved å gå til valgurnene; på 1970-tallet rundt 75% og på 1990-tallet rundt 70%. – At fremmøte i Asker ved de to siste stortingsvalgene lå på rundt 84% taler ikke til lokaldemokratiets fordel. Tallene for Hurum og Røyken er tilsvarende.

Ser vi Norge under ett, stemte 60,2% ved siste kommunevalg; kun 35,4% i aldersgruppen 20-24 år og kun 29% av utenlandske statsborgere med stemmerett.

Og vi var mange som fikk oss en øyeåpner da vi leste: «Bekymret etter sjokkrapport: Unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati» (VG/ NHO/World Value Survey 16.08.18).

Tidlig på 1970-taller var over 20% medlem i et politisk parti; kun 7% 2017 og kun 2% som politisk aktive. (Kilde: SSB)

«Folkestyrets forvitring og politikkens retrett» er ordene som brukes når professor Øyvind Østerud sammenfattet innholdet i maktutredningen fra 2003 han var ansvarlig for.

Det lokale folkestyrets sakte forvitring er godt dokumentert og er ingen nyhet.

I henhold til World Democracy Index, levert av The Economist fra 2018, er Norge «fortsatt best i verden» på demokrati. Samme kilde rapporterer at kun 20 av 167 land har fullverdige demokratier: kun 4,5 % av verdensbefolkningen! – 1/3 lever i totalitære regimer.

Vårt folkestyre er derfor noe som det er få forunt å nyte godt av, og som det er all grunn til å ta godt vare på. Men det er som påpekt, utfordringer som gir grunn til bekymring også i landet som leverer best på demokrati.

Internasjonale trender som også slår inn i Norge, gir ytterligere grunn til bekymring. - Blant våre vestlige allierte ser vi økt polarisering av samfunnsdebatten. Både Trumps mediefremtreden, holdninger til internasjonale forpliktelser og Brexit uroer oss. Tap av demokratiske rettigheter i land som Russland, Polen, Ungarn og Tyrkia likeledes. Mye av debatten er flyttet fra konvensjonelle medier underlagt presseetisk regelverk til sosiale medier på digitale plattformer med dårlig debattkultur. «Fake news» , sjikane og trakasserende ytringer er en del av forvitringen, og gjør det lite attraktivt å si sin mening i det offentlige rommet.

Slik vil vi ikke ha det.

Flere innlegg i demokratidebatten:

Asker Høyre mener tiden er inn for å være føre var og utfordrer kommunestyre og rådmannen på hvilke tiltak kan gjøres for å revitalisere folkestyret og øke ungdommens og nye statsborgeres deltakelse på våre demokratiske arenaer. – Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål «16 Fred og rettferdighet» presisert slik i to delmål:

6.6) Utvikle velfungerende, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer.

16.7) Sikre lydhøre, inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser på alle nivåer.

Intensjonsavtalen som ligger til grunn for kommunesammenslåingen, gir oss en gylden anledning til å bringe det lokale folkestyre nærmere innbyggerne. Nærdemokratiske ordninger og innbyggertorg er gode virkemidler. - Delprosjektet «Forberedelser til Valg2019» gir noen føringer hva gjelder informasjonsstrategi.

En årlig demokratidag kan være et aktuelt tiltak andre kommuner i landet vil være velkommen til å kopiere. – Skolene, partilagene, vellene, lokale medier, politikere m fl. vil være viktige aktører og/eller arenaer.

Kjennetegn ved vårt liberale folkestyre er frie valg, flertallsstyre, maktfordeling, retten til å være uenig med flertallet, en grunnleggende tillit til politikere og høy grad av tillit generelt i samfunnet, god debattkultur, en gjensidig tro på at politikere som er uenig i standpunkt, vil det beste for landet vårt og for det globale samfunnet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.

Det er slik vi vil ha det.