Skip to main content

Unnlot å gi tall på lovbrudd: – Stikk i strid med hva loven sier

Rådmann Lars Bjerke (til høyre) og resten av Formannskapet fikk tirsdag ettermiddag, fremlagt alle bruddene Nye Asker kommune har begått på Arbeidsmiljøloven i 2019. 

Foto: Karl Braanaas

Asker kommune ville gi informasjonen til politikerne før befolkningen. 

Tirsdag ble det kjent at nye Asker kommune har brutt arbeidsmiljøloven over 10.000 ganger i 2019, da HR-sjef Jostein Bø la frem tallene for politikerne i Asker.

Allerede 28. oktober søkte Budstikka om innsyn i tallene. Men i stedet for tall, fikk journalisten en invitasjon til tirsdagens møte.

– Nå har også Budstikka bedt om å få tall på dette for en tid tilbake, men det har vi ønsket å informere dere (politikerne red.anm.) om, før Budstikka får denne informasjonen, fortalte HR-sjef i Asker kommune, Jostein Bø, før han la frem tallene på arbeidsmiljølovbrudd i nye Asker kommune i 2019 for formannskapet. 

Ifølge Bø var tallene klare allerede forrige uke, men at de trengte tid på å kvalitetssikre informasjonen.

  • Offentlighetsloven har sitt opphav i ytringsfriheten.
  • Alle kan søke om innsyn i offentlige dokumenter.
  • Du har krav på alt av informasjon, med mindre det er en lovpålagt hjemmel, som sier noe annet. 
  • Alt hemmelighold må begrunnes i loven, for eksempel taushetsbelagte opplysninger. 
  • Det kreves rask behandling av innsynssaker, uten ugrunnet opphold. I praksis innebærer dette 1–3 virkedager. 
  • Alle kommuner er pliktige til å registrere inn- og utgående dokumenter i en offentlig database, ofte kalt «postlisten». 

Redaktørforeningen reagerer 

Leder i Redaktørforeningen, Arne Jensen, mener det er helt felt feil å prioritering av kommunen. Han påpeker at Offentlighetsloven ble skapt i 1970, for å engasjere innbyggerne i saker. 

– Her går man motsatt vei, publikum skal ikke engasjeres før politikerne. Dette er stikk i strid med hva loven sier, det finnes ingen hjemmel i loven for at denne argumentasjonen er gyldig, forklarer Jensen.

Det er sikkert behagelig for kommunen å jobbe med dette i fred, og løse det internt først. Dersom man ikke opererer med åpenhet, så blir ikke disse kravene stilt fra folket
Kristine Foss, jurist i Presseforbundet

– Graverende

Budstikka sendte totalt tre innsynskrav med bakgrunn i offentlighetsloven. Ikke før 6. desember mottok journalisten tallene vedkommende hadde søkt om, etter å ha informert om at Budstikka jobbet med en sak om kommunens håndtering av saken. 

Ifølge offentlighetsloven har man krav på innsyn i løpet av én til tre virkedager. Kravet om hurtig svar er for å gi best mulig informasjon til befolkningen, tidligst mulig i en saksgang.

Jurist og rådgiver i Presseforbundet, Kristine Foss, er klokkeklar på at tallene kommer altfor sent fra kommunen.

Pressejurist Kristine Foss mener Asker kommunes håndtering av Budstikkas innsynskrav er stikk i strid med lovverket. – Når vi ber om innsyn, så skal vi få det, sier hun.

Foto: Karl Braanaas

– For det første burde dere fått tallene før de ble lagt frem for politikerne, og definitivt fått det da det ble lagt frem. Det er helt håpløst håndtert og virkelig graverende. Brudd på arbeidsmiljøloven er viktig informasjon samfunnet har krav på å få vite om, sier Foss. 

– Det er sikkert behagelig for kommunen å jobbe med dette i fred, og løse det internt først. Dersom man ikke opererer med åpenhet, så blir ikke disse kravene stilt fra folket, sier Foss. 

Legger seg flat

Medieansvarlig i Asker kommune, Jon Bakkerud, er personen Budstikka rettet innsynskravet til. 

Tallene som ble lagt frem, ble også delt ut til Budstikkas journalist på møtet. Men journalisten som hadde søkt om innsynet, mottok ikke disse tallene. Tallene var heller ikke dekkende for hva journalisten hadde bedt om flere måneder tidligere. 

– Jeg må bare beklage. Her har ikke vi fulgt opp godt nok. Ingenting av dette hadde til hensikt å unnlate offentligheten. Dette er ikke sånn vi ønsker å fremstå, forteller Bakkerud.

– Hvorfor skulle politikerne få dette før befolkningen og mediene? 

– Det er klart dere burde fått svar på dette. Vi ønsket å informere formannskapet først fordi ordføreren hadde bedt om tallene før Budstikka. Det er mulig vi burde gjort det annerledes. Dette er noe vi må ta lærdom av, sier Bakkerud.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.