Om anlegg:

LES OGSÅ: Enda en runde om skianlegget på Solli

Spørsmål: Hva er forskjell i kostnad på 20 skiver vs. 30?

Svar: Det er vurdert til ca 1,5 millioner kroner.

Spørsmål: Skal det bygges toaletter og hvordan skal dette i praksis driftes?

Svar: Det skal ikke bygges toaletter da anlegget ikke skal knyttes til vei, vann og avløp. Tørrtoaletter kan settes opp etter behov.

Spørsmål: Hvordan vurderes fremtiden for Solli i forhold til produksjon av kunstsnø?

Svar: Solli vurderes som et relativt snøsikkert sted. I planen er det ikke lagt til rette for kunstsnøproduksjon. Dette vil kreve en evt. utvidelse av planen.

Spørsmål: Hvordan et mindre anlegg kan kategoriseres i forhold til «Veilederen»?

Svar: Anlegget må klassifiseres som et ordinært anlegg. Dette er et anlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere mesterskap fra KM til NM. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Norges skiskytter forbund som faginstans støtter utformingen av anlegget slik det er beskrevet i saken, vedlagt brev.

Spørsmål: Hvordan forholder anlegget seg til kravene til universell utforming?

Svar: Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om universell utforming som må følges når man bygger eller rehabiliterer idrettsbygg og -anlegg. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har også bestemmelser som gjelder både tilgjengelighet og personsikkerhet ved evakuering. Dette er utredninger som gjøres ifm regulering og vil bli ivaretatt.

Spørsmål: Er saksfremlegget synkronisert med brukernes ønsker og behov?

Svar: Saksfremlegget er skrevet i samarbeid med Asker Idrettsråd som representerer brukerne. Anlegget vil bli detaljbestemt i tråd med brukerbehov når anlegget skal byggemeldes og planlegges.

Rådmannen vil også bemerke at en tverfagflig prosjektgruppe har utredet prosjektet som grunnlag for saken. Denne består av Asker Idrettsråd, anleggskonsulent fra Norges Skiskytterforbund, eksterne konsulenter med erfaring fra lignende anlegg, Norges Skiforening, to interne deltagere fra Plan - og bygningsavdelinge samt en prosjektleder fra Prosjekt og utbyggingsavdelingen.

Spørsmål: Hva er forskjell i driftskostnader mellom 20 blinker og 30 blinker?

Svar: Det er ingen vesentlige økonomiske forskjeller på et anlegg med 30 kontra 20 skiver.

Spørsmål: Hvem skal være ansvarlig for drift?

Svar: Asker kommune vil være ansvarlig for periodisk vedlikehold av utstyr og bane (innkjøp av serviceavtale). De enkelte utøvende klubber må selv stå ansvarlig for drift i treningsperioden.

Spørsmål: Hvilke driftskostnader er knyttet til hvert scenario?

Svar: Driftskostnadene for anleggene vil være relativt like. Forskjellen ligger i kostnader til vedlikeholdsavtale på anvisningsanlegg til 30 skiver kontra 20 skiver. I følge NSSF er dette en marginal kostnad.

Spørsmål: Hvordan skal servicetjenester ha tilgang til anlegget?

Svar: Det må stilles krav ved innkjøp av sørvisavtale at leverandøren kan komme frem til anlegget.

Økonomi:

Spørsmål: Hva er investering og driftskostnader i et fireårs perspektiv?

Svar: Ut over investering i selve anlegget (som er begrenset i vedtaket til 15 mill.), kan en ikke se at det skal være behov for ytterligere investeringer.

Kostnader til årlig drift og vedlikehold er svært begrenset, men det vil være behov for serviceavtale på anvisningsanlegg. I tillegg vil det komme på nødvendig oppkjøring av løypetraseer på anlegget. Dette vil bli et tillegg til allerede eksisterende avtale med Skiforeningen.

Spørsmål: Ligger planleggingskostnadene innenfor kostnadsrammen på 15 mill?

Svar: Planleggingskostnadene som inntil 2017 er påløpt, er i tillegg. Dette er ca. kr. 3 mill. Det meste av dette har medgått til utredning av ulike alternativer for atkomstvei til Solli. Prosjektkostnadene som løper på nå skal regnes med. Midlene er bevilget av kommunestyret og ligger inne i HP.

Spørsmål: Hvordan vurderes anlegget overfor spillemidler?

Svar: Prosjektet oppfyller kravene for spillemidler. Det kan gis et tilskudd oppad begrenset til 1 mill. for anlegget. I tillegg gis det inntil 1 mill. i tilskudd til elektronisk målskivemateriell for 30 skiver. For 20 skiver vil det være naturlig med en avkortning av dette tilskuddet.

Transport og parkering:

Spørsmål: Hva er grensene for trafikkøkning før rekkefølgebestemmelsen inntrer?

Svar: Det er vanskelig å sette en absolutt grense, men hittil er beregnet økning under grenser for hva vi mener økningen kan være før rekkefølgebestemmelsene om opparbeidelse av Solliveien trer inn. Dette er en vurdering som er gjort av plan og bygningsavdelingen på bakgrunn av utført trafikkanalyse av Norconsult.

Spørsmål: Hvilke tiltak skal man ta for å redusere trafikk til anlegget med hensyn til foreldre som transporterer barn og unge?

Svar: Asker Idrettsråd vil sammen med aktuelle brukergrupper vurdere å benytte felles transport fra hentepunkter i kommunen.

Spørsmål: Hvordan løses transportbehov ved scenario 0 mellom parkeringsplass og anlegg?

Svar: Ved scenario 0 er det ingen vei mellom Solli gård og skianlegget og brukere må derfor gå (på ski) eller forflytte seg som en del av aktiviten og treningen.

Spørsmål: Vil kostnadene til en ny Sollivei inngå i beslutningsgrunnlaget til etablering av anlegg?

Svar: Kostnadene ved tiltak i Solliveien dersom det skal etableres et større anlegg, må vurderes sammen med kostnader til større anlegg.

Miljø og avfall:

Spørsmål: Hvilke miljømessige konsekvenser har etableringen av anlegget for dette området (støy, bly, kjemisk forurensning m.m.)?

Svar: I forbindelse med behandling av reguleringssaken i 2015 (jf. sak 6/15) ble det gjort omfattende analyser og konsekvensutredninger av spørsmålet. Konsekvensutredningen ligger som vedlegg 7 til sak 13/15 fra Bygningsrådets møte 25. februar 2015. Når det gjelder forurensing fra bly, viser vi til saken og utredning om hvordan skivene er bygd opp, samt vedlegg 1 som viser nærmere oppbygging for å hindre forurensing.

Spørsmål: Hvor skal det hentes vann ved snø produksjon?

Svar: Det skal ikke være kunstsnøproduksjon.

Sikkerhet:

Spørsmål: Hvem er ansvarlig for sikkerhet og hvordan fordeles ansvaret?

Svar: Politiet skal godkjenne anlegget før det tas i bruk, og det skal utarbeides «skytebaneinstruks» som skal signeres av Politiet og Anleggseier.Instruks regulerer når anlegget kan brukes, og hvilke tiltak som skal gjøres før skyting starter. Normalt skal det heises rødt flagg og/eller starte rød varsellampe, i tillegg kan det f.eks tas inn evt ekstra skilting som skal settes opp. Ansvar for sikkerhet under skyting er tillagt bruker, dvs de som disponerer anlegget for trening.

Spørsmål: Hvordan ivaretas sikkerhetsrutiner for barn under 16?

Svar: Våpen skal bringes til skytebanen av personer som kan bære våpen. Våpen settes i våpenstativ på standplass, og blir lagt frem på skytemattene av den/de som er ansvarlig for treningen.

Alle utøvere under 16 år skyter kun liggende.For de yngste utøverne så skytes det med anlegg, dvs at våpen ligger an på en liten bukk som sikrer at utøver har bedre kontroll på våpen. Utøverne bytter magasin og lader selv og når de har fått grunnleggende instruksjon. Alle våpen tømmes og visiteres av trener/instruktør før de settes tilbake i våpenstativ.

Spørsmål: Utarbeides sikkerhetsforskrifter lokalt eller sentralt?

Svar: Grunnleggende sikkerhetskrav for skytebanen er definert i Forskrift for sivile skytebaner, eventuelle sikkerhets tiltak utover dette gjøres normalt etter vurdering av anleggseier/bruker og sikkerhetstiltak i form av volder og vegger godkjennes av Politiet før skytebanen kan tas i bruk.

Mal for skytebaneinstruks ligger i ovennevnte forskrift, og tilpasses lokale forhold i samarbeid mellom Politiet og anleggseier.

Spørsmål: Hvordan implementeres nødvendige sikkerhetstiltak?

Svar: Dette er i hovedsak besvart i pkt 22-24. Det er viktig at alle tiltak om flagging, varsellys, skilting mm tas inn i skytebaneinstruksen. Det kan evt også implementeres rutiner knyttet opp mot sikkerhet i en brukeravtale mellom anleggseier og bruker(e). Skytebaneinstruks skal være oppslått på sentrale steder på skytebanen.

Støy:

Spørsmål: Hvilken støyproblematikk knyttes til snøproduksjon?

Svar: Det skal ikke være kunstsnøproduksjon.

Spørsmål: Kan anlegget påvirke turopplevelsen til øvrige brukere av området?

Svar: Anlegget ligger skjermet litt unna løypene i en «tarm» og området brukes lite i dag, jf. vedlegg til sak.

Spørsmål: Hvordan løses støyproblematikken?

Svar: Jf. vedlegg 1 om støyforurensing. På grunn av treffpunkt i gummi, vil det bli svært lite støy.

Spørsmål: Vil det bli tatt oppdaterte støymålinger?

Svar: Støy er et av de temaene som skal vurderes i reguleringssaken, jf. tabell i saken.

Universell utforming:

Spørsmål: Hvordan tilrettelegges tilgangen for funksjonsnedsatte til anlegget?

Svar: Funksjonsnedsatte som ikke selv kan ta seg opp til anlegget må fraktes opp av snøscooter.

Spørsmål: Hvordan skal det tilrettelegges for bruk av anlegget for funksjonsnedsatte?

Svar: Universell utforming vil bli et tema i reguleringsbestemmelsene. Dikemark idrettspark, hvor tilgjengeligheten er bedre og hvor det planlegges et laseranlegg, er teknisk sett et bedre egnet utgangspunkt for blant annet synssvake utøvere.

Kulturminner og naturmangfold:

Spørsmål: Hvilke tiltak skal gjøres i og etter anleggsperioden for å sikre kulturminner?

Svar: Vest for anlegget, hvor hovedtyngden av kulturminner er registrert, er det satt opp «Buffersone kulturminner» som er grensen for anlegget, jf. vedlagte kart i saken. Vest for sonegrensen vil det ikke bli utøvd anleggsvirksomhet. Det er ikke bestemt om «Buffersone kulturminner» skal merkes eller om gjerde skal settes opp når anlegges er ferdig. I anleggsperioden vil nærliggende kulturminner bli merket og gjerdet inn.

Spørsmål: Er det gjort registreringer av biologisk mangfold i det aktuelle området?

Svar: Ja, jf. konsekvensutredningen som er vedlegg 7 fra sak 13/15 i Bygningsrådet 25. februar 2015.

Spørsmål: Hvilke tiltak gjøres i yngleperioden for storvilt?

Svar: Skogsjefen kjenner ikke til at skytebaner for rifle eller hagle har noen restriksjoner i yngletiden for storvilt, i dette tilfellet elg og rådyr. Elg og rådyr er først og fremst sårbare for løse hunder og turgåere i kalvingsperioden.

Elg og rådyr, og også småvilt som lever ved skytebaner, venner seg på dette, og forholder seg rolig. Det er ikke uvanlig å se elg eller rådyr i umiddelbar nærhet av skyteanlegg når skyting pågår.

Spørsmål: Hvilke konsekvensutredninger er gjort ved flytting av bekker i området?

Svar: Konsekvensutredning av flytting av bekker vil bli vurdert i reguleringssaken.

Annet:

Spørsmål: Status for intensjonsavtalen med Lier?

Svar: Intensjonsavtalen ble undertegnet av rådmann i juni 2017. Etter dette har det vært holdt et møte i september hvor prosjektet ble organisert og oppgaver fordelt, blant annet finansiering, fremdriftsplan mm. Det er planlagt et møte til i 2017.