Tar Sverre Fehns arkitektarv videre

– Det er så mye vakker galskap i dette huset, vi oppdager nye ting hele tiden, sier Kirsten Drægni.

Fra spisebordet, der Drægni sitter, kan hun betrakte boligen diagonalt, fra den karakteristiske peisløsningen i det ene hjørnet til entreen i det andre. Vindusflatene, fra gulv til tak bak henne, gir utsikt til den enorme fjellveggen huset er bygget inntil.

– Vi kan sitte i mange timer og se på hvordan fjellveggen endrer seg med lyset. Sverre Fehn sa alltid at fjellet her var husets femte vegg. Det er slik vi opplever det, sier Kirsten Drægni.

Det skal ha vært tilfeldig at det var hun og ektemannen som kjøpte Villa Holme langt ute på Hurumlandet. Da hadde boligen, som arkitekt Sverre Fehn tegnet til sin mangeårige venn og kunstner Ingolf Holme, stått tom i noen år. 

– Vi var på dagstur, oppdaget at det var visning og ble invitert inn, sier Rune Drægni.

Ekteparets første inntrykk av boligen skal ha vært «sterkt og sakralt».

– Da vi kom hjem til Oslo, satt besøket i ryggmargen, sier Kirsten.

Arkitekt Sverre Fehn og kunstner Ingolf Holme planla Villa Holme i fellesskap i en årrekke, før prosjektet ble realisert i 1996: «Ved å plassere den kvadratiske plan diagonalt på tomten, oppsto naturlige avgrensninger mellom arbeidsområdet for maleren og hageanlegget», skulle Fehn siden skrive. 

ForrigeNeste1/13

Boligens første etasje utgjør et stort rom der kjøkken og stue er smeltet sammen. Rommet var også atelier for Ingolf Holme, og flere av kunstnerens motiver er fortsatt å finne i boligen. Fra rommet er det utgang til en bakgård der fjellet danner en naturlig vegg, og til en større terrasse med utsikt til hagens 16 kirsebærtrær, sirlig plantet på rekke og rad.

Den verdenskjente arkitekten tegnet til sammen 13 privatboliger, der Villa Holme ble den siste. Fellestrekk ved flere av boligene er Fehns fascinasjon for Østen og spesielt japansk arkitektur. Det gjenspeiler seg blant annet i hans fokus på enkelhet og fleksibilitet og samspillet mellom uterom og innerom.

Arkitektens stil har ofte blitt karakterisert som «poetisk modernisme».

I dag mener ekteparet Drægni at Villa Holme er uttrykk for arkitektens samlede erfaringer gjennom mange år. De siste årene har paret vært aktive pådrivere for såkalte Fehn-treff, møter med andre mennesker som bor i hus tegnet av arkitekten. Hvert år åpner ekteparet dørene for arkitektstudenter som vil se på huset, både norske og utenlandske. Denne våren er Villa Holme også med i boligutstilling «Her skal vi bygge og her skal vi bo» på Asker museum.

– Jeg ser på det som en positiv forpliktelse; å vise frem og la flere ta del i Fehns arkitektur, sier Kirsten.

Fire år etter at de flyttet inn i boligen, opplever hun og ektemannen at de stadig er med på «en reise».

For eksempel forandrer huset, som er i betong, glass og osp, seg gjennom døgnet og gjennom årstidene. Huset som sådan har ekteparet ingen planer om å gjøre noe med. I stedet har de brukt mye tid og ressurser på å restaurere og gjenskape de originale ideene til Sverre Fehn og Ingolf Holme. I noen få tilfeller har ekteparet forsøkt å bringe nye gjenstander eller løsninger til Villa Holme. De har falt på stengrunn, hver gang. Ifølge Runde Drægni fordrer boligen at man innretter seg huset i sin helhet, dets tankegang og detaljer. 

– Villa Holme har forandret vår måte å se verden, hvordan vi opplever ting. Det kan nesten bli litt slitsomt, noen ganger, sier han.