Planla fremtidshus i flere år
To tomter, mange titalls arkitekttegninger, tid og tålmodighet. Det var det som skulle til før familien kunne flytte inn i drømmeboligen på Tanum.
– Vi ønsket oss et hus med utsikt, og vi ønsket å bli boende i lokalmiljøet vårt, sier Ole Christian Apeland.
Bak målsettingen har det vært en langsiktig strategi, tilbake til 2013, da et eldre hus på åskammen av Tanum kom for salg. Apeland slo til, og i påvente av at også naboeiendommen skulle selges, ble det nyervervede huset pusset opp og leid ut.
Så gikk det noen år til før Apeland fikk ønsket om tomtekjøp nummer to innfridd.
– Derfra har det vært en tidkrevende og spennende prosess, oppsummerer Ole Christian.
Både han og kona Tonje trives med større byggeprosjekter. Tidligere har de fått bygget hytte og vært aktive i byggingen av den lokale barnehagen og ridehallen. Nå, derimot, var det familiens egen fremtidsbolig de skulle skape.
– Vi hadde begge fylt 50 år og barna var blitt store. Det store spørsmålet var derfor hva slags hus som passer best for oss i dag – og om ti år, sier Tonje Glorvigen Apeland.
Fra den første ideen om en ny familiebolig lå på bordet til huset sto ferdig, gikk det fire nye år.
I prosessen med å finne egnet arkitekt, var ekteparet i kontakt med flere kandidater. Valget falt på Tommie Wilhelmsen fra Stavanger.
Bestillingen var «enkel»: Familien ønsket en bolig som ivaretar utsikten, som ikke virker sjenerende på omgivelsene og som fungerer både for to, men også for mange personer.
Det var ikke gjort på første forsøk.
– Hvis vi kaller den første arkitekttegningen for A, så landet vi kanskje på K, sier Ole Christian.
For arkitekt Tommie Wilhelmsen ble samarbeidet med familien Apeland «et møte med en leken og impulsiv familie med svært mange innspill».
– Vi var gjennom en lang idéprosess der jeg ble godt kjent med dem. I ettertid vil jeg si at det både var lærerikt og slitsomt, forklarer Wilhelmsen.
Ifølge ham er det endelige huset summen av mange ideer, skapt i et samspill mellom arkitekt og byggherre.
– Det er aldri én løsning for en tomt. Huset som står der i dag, lå ikke på tegnebordet i starten. Det betyr at prosessen ikke var bortkastet, sier Wilhelmsen.
Selv om boligens form og uttrykk bærer preg av arkitektens signatur, er den også personlig – og nøye tilpasset familien som bor der. Husets vinkler er for eksempel buede, ikke rette.
Utsikten, som Apeland lengtet etter, er ivaretatt med store vindusflater og en åpen romløsning for kjøkken, spiseplass og stue. Samtidig er boligen bygget som et atrium, med en stor, nivådelt terrasse med basseng i midten.
Det som var gjenstand for mest diskusjon, var boligens plassering i landskapet og hvor uteplassen burde ligge. Bassenget var det Wilhelmsen som insisterte på.
Arkitekten og Apeland landet til slutt på å legge huset lavt i terrenget, la sola gli over taket og dytte boligkroppen lenger ut mot kanten.
– Huset har fått en helhetlig form som jeg opplever som klar og god. Det er nytt, selv om det er tradisjonelle materialer, sier Wilhelmsen.
Med unntak av arkitekten, er samtlige håndverkere som har vært involvert i byggeprosessen fra enten Asker eller Bærum, noe som har vært viktig for lokalpatrioten Apeland.
– Det er alltid nyttig å lytte til fagfolk. I møte med byggmester, rørlegger og elektriker har vi tilegnet oss spennende kunnskap, sier han.
Det ekteparet er aller mest glad for, er at de brukte en lysdesigner.
– Og hagedesigner. Begge disse fant løsninger for oss som vi aldri hadde kommet på selv, sier Tonje.
Stadig opplever ekteparet nye ting ved huset, og de har fått erfare variasjoner i landskapet gjennom årstidene.
Fra nær sagt hele huset kan man se byen lyse og fjorden krumme seg, akkurat slik ekteparet ønsket seg.
Likevel:
– Noe av det vi er mest fornøyd med, er at huset er stort nok til hele familien samtidig som det ikke virker for stort når det bare er oss to, sier Tonje.