Høyhuset fremvist på Fornebu ser ut som en fusjon av en G-35 geitost og en hullet sveitserost, en hybridost som nok ville tilfredsstilt Samvirkelagets venner, men dem er det få av på Snarøya.

Fremkommet kritikk er derfor på sin plass, men den er ikke konstruktiv, den er typisk norsk surmuling.

Siden undertegnende har konstruert ett av verdens høyeste bygg, «twinleg tetramid» på 666 meters høyde i en helt ny teknologi, tør jeg påstå at jeg har noe greie på konstruksjoner og høybygg.

Skal dette fungere og bli et «ikonbygg», så må utbygger få førstehjelp til å kreere en spektakulær visjon under den forutsetning at:

A: Arealbegrensning elimineres.

B: Endelig høyde på 140 meter bestemmes.

Vanlig kommunal A-tenkning med innsigelser, pålegg, tillegg, fremlegg etc. må elimineres, den dynamiske skaperkraften må få ubegrenset frihet til kreativitet.

De statlig sentralkollektive direktiver må i denne Høyre-kommune elimineres til fordel for innovasjon og hi-tech-konstruksjon.

Les: – Jeg ser arkitektur i alt

Les: Spørsmål om Forneby

Parameterne for kreativitet kan være:

1: Bygningskroppen skal ikke være en massiv geometrisk figur, den skal helst oppdeles i to til tre slanke vertikale volumer, alle med ulik geometriske form. (Da blir vindproblemet løst.) Således vil alle byggets fasader ha ulik design, hvor spesielt skygger vil aktivisere bygningsvolumene.

2: Alle heiser skal ligge i fasaden eller som separate monolitter mellom bygningskroppene. Dette vil ytterligere skape en dynamisk og attraktiv bygningskropp.

3: Byggets fotavtrykk kan spres etter ønske, og torg eller plass bør ligge cirka 5 til 10 etasjer over bakkeplan.

4: Bygningsvolumenes vertikale oppdeling gir rom for å skape eksterne terrasser og ballonger i hele byggets høyde, som skal beplantes med et areal tilsvarende tomtestørrelsen.

5: Bygget skal være et ZEB (Zero Emission Building), som produserer sin egen energi og forbruksvann, samt renser sin egen kloakk.

Vind, sol og jordvarme skal være energikildene i fusjon med «smarthouse-teknologi» og avansert prefabrikkert teknologi som inkluderer limtreteknologi, «spaceframe strongfloors» og tilnærmet søylefrie dekker.

I praksis betyr dette at enorme fem etasjes seksjoner bygges på bakken og heises opp. Toppetasjen blir ferdig først.

Således halveres byggetiden, og det økologiske fotavtrykket reduseres kanskje med 400 prosent.

Mot sør skal store glassarealer åpne terrasserte interiørvolumer over tre, eller fem, eller åtte etasjer som dermed kreerer hengende hager, hvor fotosyntesen skal rense luften uten mekanisk innblanding.

Hellende sandwich-glassflater med encellede grønnalger som fores av bakteriefritt teknisk vann fra toalettene vil produsere biomasse og ren luft.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Hybride solcelle plater på fasade, tak og andre steder, som gir fem ganger mer elektrisitet og termisk energi enn dagens solcelleplater, skal produsere cirka 50 prosent av energibehovet.

Konklusjonen på ovennevnte er at teknologien har eksplodert innen byggeri og miljø, men sentralstyringsmakten i Norge har skapt et regime så regulert og dominert av forskrifter at bygge- og engineeringsbransjen ikke tør satse.

Det tar jo minst fem år i bare utredninger og komitéarbeider for den minste endring.

Røkke, en «industrialist» med tyngde, akkurat som Fredriksen, lukter kronasjer når noe lønner seg.

De er mennene som kan skape en ny dynamikk i byggebransjen. Gi dem begge en sjanse.

Min beskrivelse vil resultere i et dyrere bygg, men samtidig et større og mer attraktivt bygg som gir større leieinntekter og omtrent null driftsomkostninger samt halve byggetiden.

Summerer man disse effekter, så vil bygget garantert etter tre års drift minst ha en merverdi på 500 millioner kroner.

Fantastisk, Røkke har ressursene og Aker kan transformeres fra «offshore» til «onshore» og en ny høybygg-eksportteknologi skapes.

Ikke bare det, landskapsarkitektene får sine ripsbusker og andre buskvekster, mens vinden kan temmes mellom geometriske volumer.

Nettopp dette kaller jeg kreativ tenkning ved konstruktiv kritikk.