Skip to main content

Arkitekturopprør engasjerer tusenvis

Audun Engh fra Bekkestua mener befolkningen skal oppleve arkitekturen som attraktiv og vakker. – Da vil beboerne trives bedre, gå mer og bruke mindre bil i nærmiljøet, sier han.

Audun Engh fra Bekkestua mener befolkningen skal oppleve arkitekturen som attraktiv og vakker. – Da vil beboerne trives bedre, gå mer og bruke mindre bil i nærmiljøet, sier han. 

Foto: KARL BRAANAAS

Instagramkontoen «Arkitekturopprøret» har fått 44.000 følgere på kort tid. Initiativtager Audun Engh mener lokalbefolkningen altfor ofte overkjøres.

«Vakker arkitektur gjør oss glad og fornøyd. Men i dag bygges det stygge bygninger. Vi ønsker å endre dette», skriver gruppen bak Arkitekturopprøret på Instagram. Nå følger drøyt 44.000 kontoen som viser før og etter bilder, men også nybygg de mener er mer tilpasset befolkningens behov og smak.

– Det er veldig fint at yngre også involverer seg og at det engasjerer, sier jurist Audun Engh (72) fra Bekkestua. 

Han var med å starte «Arkitekturopprøret» på Facebook i 2016. Nå står han utenfor et av de bevarte trehusene her, bakeriet Samson. 

Røkkes blå tårn ble skrinlagt. – Signalbygg må være offentlige bygg som kirker eller rådhus. Ikke noe som skal promotere et firma eller en person, mener Audun Engh i Arkitekturopprøret.

Røkkes blå tårn ble skrinlagt. – Signalbygg må være offentlige bygg som kirker eller rådhus. Ikke noe som skal promotere et firma eller en person, mener Audun Engh i Arkitekturopprøret. 

Foto: KARL BRAANAAS

– Bekkestua er på mange måter hyggelig, med mye liv i gatene. Det er også flott at et par av de gamle trehusene er bevart. Men bakeriet blir som et rart hundehus blant alle blokkene. Kanskje man kunne bygget mer i tre og noe som harmonerte bedre med det som var her, sier Engh.

Juristen mener utbyggere har fått for mye makt, at byråkrater for ofte identifiserer seg med disse og at politikere blir manipulert i byggesaker. Han mener lokalbefolkningen bør involveres og respekteres i større grad, når steder skal utvikles.

15-årige Celma Olin Nilssen ønsker seg et koselig Stabekk og mener det er en god ting å lytte til lokalbefolkningen når stedet skal utvikles videre.

15-årige Celma Olin Nilssen ønsker seg et koselig Stabekk og mener det er en god ting å lytte til lokalbefolkningen når stedet skal utvikles videre. 

Foto: NINA ABRAHAMSEN

– Fagfolk må ikke kun promotere sin egen smakspreferanse. Arkitekter i dag skal enten være kunstnere eller jobber for utbyggere som masseproduserer kjedelige kasser. Vi trenger arkitekter som står for et estetisk mangfold og som er villig til å lytte til befolkningens ønsker og utvikle dette på en profesjonell måte, sier Engh.

Ofte blir det sånn at folk føler seg overkjørt og opplever at de får stygge nærmiljøer.
Audun Engh, jurist

Tidligere har han jobbet aktivt mot riving av bygårdene på Grünerløkka i Oslo gjennom «Juss-Buss», noe som bidro til at bystyret snudde. Senere engasjerte han og andre seg mot Røkkes blå skyskrapertårn på Fornebu. Planen ble også skrinlagt etter massiv motstand. 

Færre konflikter

Brødrene Jan Christian og Markus Mollestad fra Stabekk har i årevis har engasjert seg i utbyggingsplaner på hjemstedet. Også de har fått råd fra Engh underveis. 

Arkitekturoppgjøret viser før og etter bilder, men også eksempler på ny byutvikling i byer som Paris og Stockholm inspirert av klassisk arkitektur.

Arkitekturoppgjøret viser før og etter bilder, men også eksempler på ny byutvikling i byer som Paris og Stockholm inspirert av klassisk arkitektur. 

Foto: SKJERMDUMP/INSTAGRAM

– Problemet nå, er at alle tettsteder blir så like og at lokalbefolkningen ikke blir hørt. På Bekkestua finnes det eksempler på at folk har kjøpt leilighet med fin utsikt mot Kolsåstoppen. Plutselig reiser det seg et høyhus rett utenfor verandaen, sier Jan Christian Mollestad. 

– Ja, det er et godt eksempel på dårlig byplanlegging, sier Engh som slår et slag for mer direkte demokrati.

– I motsetning til kunstverk, som folk kan velge om de vil kjøpe, blir arkitektur påtvunget befolkningen. Ofte blir det sånn at folk føler seg overkjørt og opplever at de får stygge nærmiljøer. Drabantbyblokker tett i tett skaper et knugende og lite trivelig miljø. Om folk liker arkitekturen som velges, blir de også mer positiv til fortetting og det blir færre konflikter, sier Engh. 

– Koselig er fint

Celma Olin Nilssen Thoen (15) fra Stabekk mener det er viktig at beboerne får si sin mening når tettstedet skal utvikles. 

– Jeg synes det er helt greit å kombinere gammel og ny arkitektur. Det viktigste er at det er koselig og ikke bare kjedelige høyblokker. Det skal jo bo barnefamilier her og alt kan ikke bli helt som Barcode i Oslo, sier 15-åringen.

Det er hektisk byggeaktivitet i sentrum av Bekkestua.

Det er hektisk byggeaktivitet i sentrum av Bekkestua. 

Foto: KARL BRAANAAS
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.