Manpower-sjef om 8. mars: – Du må tørre ta på deg litt store «skjorter»

Det sier Maalfrid Brath (55) fra Gullhaug på Bærums Verk. Hun er nordisk regionsjef for Manpower Group, og en av de fortsatt få kvinner helt på toppen i norsk næringsliv. Hun leder 15.000 ansatte i Norden.

Skjortetankegangen fikk Brath høre fra  en av sjefene i revisorfirmaet Arthur Andersen, et  av de aller første firmaene hun jobbet for. 

– Den setningen om skjortene har fulgt meg. Jeg har tenkt på det de gangene jeg har skiftet jobb. Jeg har ikke vært redd for å ta på meg skjorter som har vært litt for store. En annen måte å si dette på som et råd til kvinner er: Tør å si ja til de utfordringene du får. Du vil vokse med oppgavene, mener Brath.

Hun har tatt med filosofien i familien også. En niese fikk til konfirmasjonen et innrammet bilde med det kjente Pippi-slagordet: Det har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til.

– Har 8. mars fortsatt en betydning?

– Ja, jeg synes det er en viktig dag å markere. For vi har ikke oppnådd full likestilling i Norge til tross for at vi lever i et land som Norge.

Likestilling og ledere

Selv er Brath opptatt av likt lønn for likt arbeid.

– Dette er noe jeg er veldig bevisst på i egen organisasjon. Det er fortsatt forskjeller, men kjønn skal ikke være det som skiller, sier Brath.

– Hva må til for at private selskaper ansetter flere kvinnelige toppledere?

– Skal man få frem kvinnelig ledere, må det starte med at toppledelsen engasjerer seg. Det holder ikke at HR er opptatt av dette. I ManpowerGroups organisasjon globalt har vår øverste sjef, Jonas Prising, satt veldig tydelige krav til meg som leder – nemlig at jeg skal utvikle yngre kvinnelige ledere.

– Og hvordan gjør du det?

– Det er viktig å gi kvinner bunnlinjeansvar tidlig i karrieren. Vedkommende må få trene seg på nye oppgaver, og utvikle seg med disse. En plan må legges for dette. 

– Hvorfor ble du selv leder?

– Jeg tror kanskje det startet på videregående skole i Sarpsborg i Østfold. Jeg ble russeformann som det het da. Det var min første lederposisjon. Jeg har alltid likt å være med og bestemme, men det å bli leder har aldri vært et mål i seg selv. Jeg har sagt ja til de utfordringene jeg har fått og jeg har vært heldig som har hatt ledere som har sett meg og som har gitt meg muligheten, sier hun.

Hun trekker også frem betydningen av å ha vokst opp i et hjem med foreldre som alltid har støttet henne og oppmuntret henne til å tørre å ta sjanser og tro på seg selv.

Bry seg om folk

– Men har du aldri vært redd for at skjorten har vært for stor?

– Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg alltid har vært trygg. Noen ganger har jeg følt meg usikker på at oppgaven jeg påtok meg var for stor, ja. Men så har jeg vokst meg inn i jobben, eller skjorten om du vil. 

– Hva er en god leder uavhengig av kjønn?

– En god leder må bry seg om folk. Det er det viktigste. Man må se folk og behandle folk ut ifra den personligheten og de egenskapene den personen har. Folk kan ikke behandles likt, for de er ikke like. En dyktig leder i dag er først og fremst en som klarer skape engasjement og sunn kultur i en organisasjon. Det er jo basert i forskningen også – motiverte ansatte gir bedre økonomiske resultater.

– Hva liker du best ved det å være leder?

– Jeg er et ekstremt konkurransemenneske. Og det jeg liker best er når jeg ser at vi lykkes med de målene vi har satt oss som team. Det er aller morsomst.

– Hva krever det å være toppleder? Jobber du døgnet rundt?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men arbeidsmengden er stor. Man blir litt som en toppidrettsutøver. Man må være strukturert, og hele tiden tenke på å gjøre ting bedre. Samtidig har man muligheten til å sette agendaen, og bestemme hva som skal skje og når. 

– Men det er svært viktig å ha balanse i livet. Selv er jeg opptatt av å være fysisk aktiv. Vi bor rett ved Marka, og jeg bruker Marka mye til skiturer, løpeturer og turer med hunden Vilja, sier Brath.