Ondskapen strømmet ut fra scenen

OND: Jacob Stray spilte ond aksjemegler og gled over i rollen som en like ond Egon Olsen i Eikelirevyen 2015 AlterEgo. FOTO: KNUT BJERKE

OND: Jacob Stray spilte ond aksjemegler og gled over i rollen som en like ond Egon Olsen i Eikelirevyen 2015 AlterEgo. FOTO: KNUT BJERKE Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

ANMELDELSE: Mobbing og utfrysing er tema i Eikelirevyen. Ondskapen ble sterkere, mens skuespillerne bygget opp forventninger. Har det gode en sjanse?

DEL

Revyen heter AlterEgo. Det betyr stedfortreder og i revysammenhenger glir det lett over til personer som lever et dobbeltliv. I Eikelirevyen gikk den onde aksjemegleren (Jacob Stray) nesten umerkelig over til rollen som Egon Olsen. Og han var så ond at vi allerede etter første nummer gledet oss til slutten. Vi håpet den hjertegode, men tafatte altmuligmannen (Trym Schjølset) ville vinne drømmedamen. Lenge så det ut til at den usympatiske, manipulerende aksjemegleren med kriminell fortid, men med international bahelorgrad skulle håve inn penger og dame.

Men først skulle vi igjennom 18 numre, og vi som kjenner eventyrdramaturgien, vet jo at enkle hjertegode sjeler har en sjanse. Revyen har gode karakterer, gode skuespillere og god dramatikk. Band og dansere livet opp.

Revyens røde tråd holder gjennom forestillingens to akter, som ingen kan si er for lange. Revyen er kort og konsis, hjemmelaget uten innleid hjelp. Det ryktes at instruktørene har jobbet for symbolsk lønn, 40 kroner timen. Overskuddet fra revyen skal nemlig gå til en skole i Sierra Leone.

LES OGSÅ:

Ikke i nærheten av nesten perfekt

Nesten, men ikke helt på Sandvika 

Halleluja for sangene fra Asker 

Mye bra, mye skryt, så hvorfor vise bare fire øyne på terningen? Det finnes to typer skolerevyer: De som skiller seg ut som profesjonelle, og de veldig gode hjemmesnekrede forestillingene. De er slik vi forventer at skolerevyer skal være, underholdende og full av sjarm. Men mye kan utvikles, som kostymer, tekniske forhold, og tekster, som gjerne kan krydres med aktuelle tema og politisk brodd.

Det er her vi har Eikelirevyen.ee

Likevel skiller de seg ut. Vi blir med på drama, og skuespillerne har tydelige replikker. Det er heseblesende komisk når Olsenbanden kjører fra politiet i en bil av papp, og biljakten fortsetter i salen. Det ligner på stumfilm-parodi når skuespillerne «kappkjører» til den velkjente musikken fra Olsenbanden. Virkelig bra. Bra er også danserne. De seks får god plass med mange innslag, som i festscenen med tåspissdansere hvor dragkampen mellom det gode og onde utspiller seg. Visuelt med klassiskes ballett mot break. Salen ble med, artistene hovet inn ekstra applaus også for flere sketsjer fra familielivet.

TERNINGKAST: 4

Artikkeltags