Folk i store byer dør av forurensning og klimaendringer er i ferd med å gjøre hele nasjoner ubeboelige. Regjeringene er i ferd med å få en nødvendig kriseforståelse. Ungdom over hele verden engasjerer seg og streiker for et bedre klima og for handling nå.

Derfor virker det nærmest surrealistisk å se at små enkeltsaker som vil bidra til det motsatte klarer å engasjere enkeltpersoner til å danne egne valglister. Jeg tenker selvfølgelig på «Nei til bompenge-lister». At små enkeltsaker ytterst på nesetippen skal overskygge for helhet, oversikt og ansvar for totaliteten er rett og slett bare trist. Det er nesten som definisjonen av populisme; vi kan si ja til det vi har lyst til fordi vi slipper å ta ansvar for inndekningen.

Vi i Venstre er ikke enige med MDG i alt, men når bompengemotstandernes talsperson kaller det voodookommunisme å ville kjempe for mindre biltrafikk i byene blir det useriøst. Det viser bare hvor lite man har forstått. Politikk virker. De såkalte Bypakkene har vært en suksess. Spleisegilde mellom stat, kommune og fylke har gitt oss mer og bedre kollektivtrafikk, renere luft og lavere klimautslipp. Aldri før har andelen kollektivreisende vært høyere.

Men en omstilling til et grønnere samfunn er selvfølgelig ikke enkelt. Vi skal fortsatt ha et velfungerende velferdssamfunn med et næringsliv som fungerer. Vi snakker om en gedigen dugnad som krever innsats fra både befolkningen, myndighetene og næringslivet. Og ikke minst oss som politikere.

MDG er ikke fienden. Tvert imot synes vi det er trist at de grønne partiene i Bærum i en ny måling bare får 15 prosent oppslutning til sammen, mens resten fordeler seg på de grå.

Les også:Miljøparti i medvind

Venstre har en stor liberal tro på å bruke gulrot fremfor pisk. Det skal lønne seg å ta miljøvennlige valg. Også det virker; familier bytter ut fossilbilen med el-bil og kildesorterer. De sykler, går og reiser kollektivt når det er mulig, men bruker bilen når de må.

All infrastruktur må imidlertid betales. Venstre er tilhengere av et prinsipp om at forurenser må betale og den som bruker en tjeneste, eller for den saks skyld en tunnel eller bro, må betale mer enn den som ikke benytter seg av godet. Å betale for seg er ikke å bruke pisk. Alternativet til bompenger er å øke skattene per skatteyter med 3500 kroner i året. Men er det mer rettferdig? Skal de som ikke har råd til bil eller ikke har førerkort for bil subsidiere alle oss som kjører mye?

Venstre i Bærum vil ha andre løsninger enn MDG. Vi vil ha E18 under bakken og i tunnel, vi mener tette ansamlinger av høye blokker gir skyggefulle leiligheter og dårlige bomiljøer. Vi er uenige om å doble utbygningstakten og å redusere resultatgraden i kommunebudsjettene. Men MDG har mange gode forslag og målet om et grønnere Bærum deler vi. Venstres hovedmotstandere befinner seg på helt andre lister.