Det er trist å lese om hendelsene på Jong skole, en historie som sikkert er komplisert for flere aktører.

Mitt første yrke var flyelektriker i USA, det var i 60-årene, der er er det nærmest et selvmord å slurve eller jukse siden du selv er en del av mannskapet.

Første og siste bud: Ikke lyv om noe, ikke slurv og hold deg kun til sannheten på godt og vondt. Dette er en god grunnmur å bygge et liv på.

Vi leser ofte presseoppslag om en del medmennesker som forsøker å klatre til bedre posisjoner. Sannheten blir slanket til et minimum. Historier om juks med CV, juks med doktorgrader, kameraderi og juks med ansettelser florerer.

For å sitere Alf Prøysen: «Den største skylda fikk snekkeren som laga stæga ta røtne bord». Det er dessverre mange «røtne stægar» ute i samfunnet.

Jeg har jobbet og bodd i mange siviliserte og mindre siviliserte land, i øst og vest, der har jeg hatt mulighet til å se Norge og nordmenn gjennom andre kulturers øyne.

Vi var en gang karakterisert som et hardt arbeidende og solid folkeslag, til å stole på, men av og til litt naive i omgang med skurker.

I dag ser jeg tegn til at alle sidene i moralens lærebok er erstattet med pengesedler. Økonomien styrer på bekostning av kvalitet og kritisk, selvstendig tenkning.

Har vi blitt en saueflokk der vi kopierer det vi tror bringer oss et steg til opp på den råtne stigen?

Et komisk fenomen er alle moteordene som gjenbrukes til de ender opp som en strek, ord som bærekraftig, eskalere og i forkant av, blir nå benyttet av alle dem som ønsker å fremstå fremoverlent, kunnskapsrik, velutdannet og med i tiden. Variasjoner finnes!

Når et maktmenneske knyter skjerfet på en spesiell måte, går det cirka fem sekunder før alle med ambisjoner om å nå neste trinn, følger etter. Som vi sa i 50-årene, vi må jo følge siste skrik.

Jeg er redd at et samfunn som ikke har plass til individer som tenker selvstendig og utenfor det man lærer på diverse handelshøyskoler, vil tape i det lange løp. De som har ryggrad og kunnskap til å tenke litt utenfor boksen, er en sjelden vare som samfunnet bør løfte frem, samtidig som hule motiver, juks og fanteri avsløres og henges ut til tørk.

Da er det håp for den gode norske kvaliteten der man gjør seg fortjent til sine posisjoner på et ærlig fundament.

Jeg håper inderlig at rektoren som måtte gå, blir belønnet for sitt mot og sin kunnskapsrike ledelse av skolens elever og ansatte ved å benytte sitt intellekt og hjertevarme forståelse for skolens oppgaver i samfunnet.

Sitat, kinesisk visdomsord: «Den som flytter et fjell, begynner med å bære vekk små stener.»