– Jeg føler meg veldig heldig som har muligheten til å gjøre dette hver dag, sier Martin Whatson (30) på Hosle fornøyd.

Han har jobbet med kunsten sin i ti år, men det er først de siste to årene at han har kunnet leve av den.

– Jeg begynte å lage stensiler i 2004, sier han mens han rolig heller gråmaling oppi en malebakke.

LES OGSÅ: Vil ha mer grafitti i Asker

Sjablonger, lerreter og gassmaske

Vi møter kunstneren i atelieret hans på Grønland i Oslo. Hit flyttet han for et år siden. 30-åringen deler etasje med en rekke andre kunstnere. Atelieret hans er fylt opp med spraybokser, sjablonger, lerreter – og en gassmaske.

– Det blir en del lukt når jeg sprayer, innrømmer Martin.

Så langt er det heldigvis ingen naboer som har klaget. For når bæringen lager kunst, bruker han både spraymaling, tusj og sjablonger, og mikser dermed ulike stilarter.

– Folk liker å kalle det Street Art, men det er jo ikke noe man har inne. Et bedre ord for det er kanskje «urban kunst,» det vil si kunst som har hentet inspirasjon fra Street Art, eller egentlig graffiti, sier Martin.

Kunstneren har vokst opp på Ringstabekk, og forteller at han har hentet mye inspirasjon fra Østeråsbanen og Kolsåsbanen.

– Jeg har fulgt med mye og hatt en stor interesse for graffiti, sier han.

LES OGSÅ: Kreativitet langs elvebredden

utsolgt

Rett før jul havnet Martin på 16. plass over de mest populære gatekunst-maleriene i 2013 på nettstedet Street Art News.

– Det er veldig kult, for de har jo veldig mange besøkende på den nettsiden, sier han.

16. januar i år var det storstilt åpning av kunsten til Martin på Galleri A i Oslo. Utstillingen hang frem til 9. februar, med priser opp til 90.000 kroner for ett bilde. Kunstverkene ble solgt ut i god tid før utstillingsslutt. Dessuten får Hosle-mannen henvendelser fra kunder over hele verden som ønsker å kjøpe kunsten hans.

– Jeg får nesten flere henvendelser enn jeg klarer å ta unna, smiler han. 30-åringen har allerede hatt soloutstillinger i både Tokyo, Paris, Stavanger og København i tillegg til utstillingen i Oslo.

– Nå går det rundt, men det går opp og ned. Det er et ganske usikkert virke. Du vet aldri når det sier stopp, så det gjelder å smi mens jernet er varmt, smiler han.

LES OGSÅ: Lanserer nytt nettsted for kunst

Tre hvite lerreter

På veggen i atelieret hans, henger tre hvite lerreter. Martin begynner å grunne dem med gråmaling. Malingsrullen går opp og ned over det hvite. Snart er alt helt grått.

– Jeg prøver å gjenskape en sliten betongvegg, sier Martin og forteller at han er opptatt av hvordan et miljø, for eksempel en betongvegg, forandrer seg med både menneskelig og naturlig påvirkning.

– Noen tegner noe på veggen, så kommer det noen og maler noe over. Kanskje det kommer regn og snø som påvirker veggen på sin måte. Dermed endrer karakteren på veggen seg. Det er jeg veldig fascinert av, sier kunstneren.

LES OGSÅ: – Jeg liker fargeeksplosjonen graffiti lager i bybildet

veggmalerier

Martin har satt opp veggmalerier, eller såkalte murals, både i Oslo og andre steder. Den eneste veggmaleriet som er igjen i Oslo, er i en privat gård i Maridalsveien. Ballettdanseren som er avbildet der er omtrent fem meter høy.

– Jeg liker å lage større ting, sier Martin.

Oslo er veldig strengt hva gjelder gatekunst, ifølge kunstneren.

– I Oslo blir alt offentlig rom solgt til reklame, sier han mens han begynner å tegne litt på de grå lerretene med tusj i en annen grånyanse.

– Hvor ville du satt opp et veggmaleri hvis du kunne velge helt fritt?

– Jeg har en liten fascinasjon for å gjøre skjulte ting. Kanskje nedi en undergrunns- eller i kloakken. Eller i et bomberom hvor man ikke går ned med mindre det skjer noe. Under en søppelbøtte, kanskje, tenker Martin høyt.

– Jeg liker det selektive: at jeg kan velge hvem som skal se det jeg lager. Samtidig som jeg liker «in your face»-ting også, sier han.

Artikkelen er først publisert i Askeravisen/Bærumsavisen.