Lommedalsbanen ruller igjen – her er historien bak

FYLLER VANN: Arvid Bredsten fyller på med vann før neste tur.

FYLLER VANN: Arvid Bredsten fyller på med vann før neste tur. Foto:

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel

Lommedalsbanen er i gang med nok en sesong, og damp-lokomotivet Bjørkaasen fraktet både små og store på åpningsdagen.

DEL

Se flere bilder ved å bla i bildekarusellen i toppen (gjelder ikke mobilbrukere).

Stiftelsen Lommedalsbanen ble opprettet 26. juni 1987, og hadde sin offisielle åpning 10. oktober samme år. Lommedalsbanen var første museumsjernbane i Norge med 600 mm sporvidde, og 27 år etter den historiske åpningen, var det mange som løste billett sist søndag. De frivillige hadde fått på seg uniformene, og kiosken sørget for at ingen gikk sultne hjem.

– Nå får vi større kiosk også, smiler Ragnar Myrvold mens han jobber med fundamentet til påbygget. To brakker skal sørge for at det blir mer plass for både vaffelsteking og kaffekoking.

– Vi hadde ikke trodd at det skulle komme så mange hit i dag siden det er så fint vær, men det har vært godt med besøk, forteller Myrvold.

Nytt skilt

I bua viser Myrvold oss det siste tilskuddet til museet, et skilt fra 1920.

– Det tilhørte denne bygningen da den ble bygget i 1920. Da sto den mellom Tynset og Rørås på Rørosbanen. Vi fikk det i gave fra Jernbaneverket, og har restaurert det tilbake til det som var originalt, forklarer Myrvold mens lokomotivførerne Arvid Bredsten og Jan I. Dahle ankommer Gundershogget stasjonen, med damplokomotivet «Bjørkaasen» som trekkraft på vognsettet.

– Nå skal vi pense over hit, så skal vi fylle vann. Det forbruker en del vann underveis på togturen, forteller Bredsten.

Passasjerene sitter klare i vognene som er bygget opp på mine/torpedo vognunderstell fra Østøya i Horten.

– Nå skal vi koble på igjen, så er vi klare for neste tur, sier Bredsten.

– Det er mange familier her, og flere små barn som er «togentusiaster». Da er det litt ekstra spesielt med damplokomotivet «Bjørkaasen». Det ble først tatt i bruk i 1904, og gikk den gang i Bjørkåsen Gruver i Ballangen rett utenfor Narvik. Den fikk ny kjele i 1998, laget hos Sundland verksted i Drammen, og det er den siste som er norskprodusert, forteller Dahle før dampfløyten høres over hele plassen. Det er tid for en ny togtur.

Les flere artikler fra Askeravisen og Bærumsavisen

Historien

Selve togturen tar rundt trekvarter, og inneholder avgang fra Gundershogget stasjon, stopp på Bjørkåsen stasjon, eventuelt stopp på Vensåsbakken holdeplass og til endeholdeplassen som er Smutterud stasjon. På Smutterud kan passasjerene strekke litt på bena mens Dahle forteller om Lommedalsbanens historie.

– Den hele startet i en hage på Haslum i Bærum. Det første rullende materiellet er en tralle som stammer fra et veianlegg på Krokskogen under andre verdenskrig. Damplokomotivet «Bjørkaasen» mottas i gave, og flyttes til Haslum. Det første spadetaket i Lommedalen ble tatt 11. november 1978, forteller Dahle.

Totalt kjører de seks turer, men skulle det være mange besøkende så hender det de øker til syv-åtte. Normalt er det rundt 200 passasjerer som løser billett på en dag. Under det populære julearrangementet «Tur til julenissehuset» fraktes det rundt 800–900 passasjerer per, dag.

Spente barn

På toget var det tre spente barn som kjørte Lommedalsbanen for første gang.

– Jeg har kjørt tog før, men ikke et så gammelt et, sier Nora Gulbrandsen (10) fra Vøyenenga.

– Tvillingene Maren og Morten Watson Bakken feiret bursdagen sin på Lommedalsbanen, og selv om det var litt skummelt å kjøre tog var gleden stor over å få is etter endt tur.

– Det er spennende å være her igjen. Jeg har vokst opp på Bærums Verk, så jeg har kjørt toget en gang før, sier mamma Stine Watson Bakken.

Mens Morten elsker tog, har Maren full oversikt over hvor gamle de blir i dag. Hun viser stolt frem tre fingre.

Skal utvide

Det krever mye vedlikehold, og mange timer nedlegges i frivillig arbeid.

– Arvid hadde tidlig vakt i dag, og den begynte kl. 6.30, sier Dahle.

– Jeg var her kl. 6 jeg, svarer lokomotivføreren med et smil og legger til at de trenger fire-fem timer for å fyre opp og rundt halvannen time for å avslutte.

– Vi er litt smårare, litt «tog rare», ler Dahle.

De er enige i en ting, og det er at det er spennende å være stasjonsmester, rallar, lokomotivførere og billettkontrollører i Lommedalen.

– Det er også spennende for den kommende generasjon å se hvordan Norge ble bygget. Fornebu ble for eksempel bygget med dette utstyret, forklarer Dahle.
Med planer om utvidelse begge veier, håper nå stiftelsen på flere frivillige.

– Hvis noen har lyst til å gjøre en jobb, kan de komme hit for å løfte stål og lignende, oppfordrer Dahle.

– Dette er min første sesong, og det er gøy så langt, sier Rune Kristiansen.

– Jeg begynte i fjor høst, og synes dette er veldig artig. Det er en litt annen type hobby, legger Svein Bruu til.

Artikkelen er først publisert i Askeravisen/Bærumsavisen.

Artikkeltags