Så langt er vi enige. Men når hun ber om penger til opplæring i kulturen de kommer fra, forsvinner enigheten.
Les også: De viktige innvandrerforeningene
All ære til Haimi som jobber for integrering, men å innføre barna i foreldrenes kultur tror jeg virker mot sin hensikt.
Da lærer de ikke å bli norske. Det skaper en «oss-og-dem»-situasjon.
Jeg er født i Zambia og er stolt av det. Jeg har beholdt en del verdier og tradisjoner fra hjemlandet, men det som har gjort meg integrert, er at jeg har omfavnet norske verdier, tilegnet på jobb og i sosial omgang med nordmenn.
Mine barn har ikke hatt behov for å måtte forklare sin identitet. De er norske, og vennene deres vet hvor mor kommer fra.
Jeg ser ingen grunn til å forvirre dem med å insistere på at de er halv-zambiske. De har onkler, tanter, besteforeldre i Afrika, og kontakten er viktig. Men i Asker er de norske.
De får venner fordi de er som de fleste andre, ikke fordi de insisterer på å være annerledes.
Et viktig poeng er at offentlig støtte til opplæring i utenlandsk kultur vil koste mye. Det er mange nasjoner som er representert via innvandrere i Asker og Bærum, og skulle man betalt for kulturopplæring for alle disse nasjonalitetene, ville offentlige budsjetter fort forduftet.
Det er mer kosteffektivt kun å gi kurs i «norskhet», samt at det sannsynligvis vil gi bedre integreringseffekt.
Hvis jeg skulle ha ønsket meg noe fra det offentlige da jeg kom til Norge, ville det ha vært informasjon om norsk væremåte, normer, verdigrunnlag og så videre. Jeg fikk heldigvis noe gjennom norskkursene jeg fikk fra Nav, men jeg savnet ikke kurs om zambisk kultur.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Det offentlige bør ikke gi støtte til fortsatt utenforskap.