En kommentar til «Barnehagene i Bærum på bunn i kompetanse», Budstikka 24. januar:

Utdannelse er én side, men det er viktig med nok hender for god pleie og omsorg av barna.

Jobb i barnehage er lite attraktivt for de unge på grunn av dårlig lønn. Det er ikke nok at regjeringen eller andre ønsker ansatte med bedre utdannelse. Politikerne må også åpne pengesekken slik at ansatte får en anstendig lønn.

Det er ikke nok med prat. Det må handles.

I tillegg trenger barnehagene en høyere andel ansatte per barn. Seks barn over tre år per ansatt og tre barn under tre år per ansatt oppleves uansvarlig.

At barnehageansatte har forskjellig bakgrunn og utdannelse er ingen ulempe, bare de kan forberede barn på det videre liv. Enkle grep som for eksempel god læring for å forberede dem på livets utfordringer.

Elementære små saker som «ikke å rote så slipper vi å rydde» og så videre, kan være nyttig. Barn utvikles best sammen med andre barn og voksne under frihet og ansvar. Elementær oppdragelse og klare grenser er viktig.

At barn har foreldre med vekslende omsorgsevne er et viktigere tema. Altfor mange barn (og voksne) tilbringer altfor mye tid foran TV eller iPaden.

Sistnevnte er i dag et obligatorisk hjelpemiddel i barneskolen / skolevesenet. Tiden vil vise om dette går på bekostning av barns sosiale utvikling.

Mange mener den elektroniske hverdagen ødelegger det sosiale livet. Kanskje det i fremtiden vokser opp barn som sjelden kommer ut for å sosialisere.

Bruk tiden på barn og mennesker, så hjelper vi hverandre, ikke bruk all tid på maskiner eller overkvalifiserte ansatte. Utdannelse er bra, men evnen til å se hverandre er viktigere.