Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens vi venter på at Asker skal få sin velodrom i Langenga, er det ett ord som gjentar seg og gjentar seg i ulike varianter: Risiko.
Risikovurdering. Risikoreduksjon. Svært stor risiko. Det er risiko i alt man gjør, og noe risiko er det, jo.
Alt dette sagt og hørt i tidligere debatter om velodromen.
Tirsdag kveld vil ordet igjen gjalle som et ekko fra talerstolen i Asker rådhus. Da vil et flertall i kommunestyret med stor sannsynlighet gå inn for at Asker overtar styringen og hovedeierskapet fra Norges Cykleforbund (NCF).
Når så skjer, kan ingen folkevalgte påberope seg at dette så de ikke komme. Risikoen har ligget helt oppe i dagen.
Mener velodrom har veltet i første sving
Spoler vi tilbake til 2. juni i 2020, var det selfietid i Asker rådhus. Flere politikere lot seg gjerne avbilde sammen med idrettspresident Berit Kjøll og sykkelpresident Jan-Oddvar Sørnes. Idrettstoppene var i Asker for å forsikre seg om at formannskapet ga den helt nødvendige lånegarantien på 170 millioner kroner, slik at velodromen kunne bygges.
Det var et briste-eller-bære-øyeblikk.
Som motytelse for garantien skulle Asker kommune få 10 prosent eierskap i Norges Cykleforbunds Kompetansesenter AS (NCK). De resterende 90 prosentene skulle Sykkelforbundet selv ha.
Ingen folkevalgte kan påberope seg at dette så de ikke komme.
Dette skjedde på et tidspunkt da mange stilte kritiske spørsmål rundt økonomien i Sykkelforbundet, etter at sykkel-VM i Bergen endte i et voldsomt underskudd.
Garantien kom. Risikoen og de risikoreduserende tiltakene ble vurdert som akseptabel av flertallet. De la til slutt mer vekt på områdeutvikling i Langenga med flere idrettsanlegg, to skoler, barnehage, arbeidsplasser, boliger og ny gang- og sykkelvei enn risikoen for å få en velodrom i fanget.
Åpnet splitter ny ungdomsskole: – De skal nok få kjørt seg litt
– Endelig, endelig er vi ved siste runde, sa Kari Sofie Bjørnsen, da hun la frem saken på vegne av Høyre i kommunestyret 8. september 2020.
Men noen sluttrunde var det definitivt ikke. Velodromprosjektet er gått på en solid forsinkelse og en solid kostnadsøkning. Særlig rassikring er blitt mye dyrere enn forutsatt. Etter forlik med entreprenør er dette landet på 37,4 millioner kroner, 30 millioner mer enn det politikerne ble forespeilet sommeren 2020.
Slike kostnader sliter NCK med å bære. Så skjør er økonomien i velodrom-AS-et at Asker må ta over og øke sin eierandel fra 10 til 66,7 prosent. Det skjer godt over ett år før første runde i velodromen kan sykles.
Ap, MDG og SV advarte alle mot risikoen for at kommunen ville ende med eierskapet. Nå tyder alt på at de får rett. Når også Frp er i ferd med å snu i saken, reduseres den politiske oppslutningen ytterligere.
Men det er også vanskelig å se at det er noen vei tilbake. Til det er byggearbeidene kommet altfor langt, og Askers garantiansvar ligger der allerede.
Å stoppe nå, det er stor risiko, det også.
Gigantsprekk i Askers byggeprosjekter: – Enten må vi få penger eller så må de kommunale avgiftene økes
Har solgt Asker-boliger for 440 millioner med gigantisk «sykkelplass» som nabo
