DISKUSJON: «Far» Markus Kirkerud og «mor» Kjersti Hetland diskuterer sønnens spillevaner.
Kjøp bilde
Heftig revyband
Årets Valler-revy tilbyr et band av ypperste klasse. Trygt, variert og presist leverer de varene.
Skal du på skolerevy i år?
Bortsett fra at bassen var skrudd et par hakk for høyt helt i begynnelsen, imponerte bandet gjennom hele revyen. Ikke minst blir det trøkk over sakene når de kunne kline til med en skikkelig blåserrekke.
SE BILDESERIE: Familiemoro i Valler-revyen
Så at et par sceneskift tok en anelse for lang tid gjorde ingenting, for det var jo vellyd å høre der i mørket.
Hva synes du om Vallerrevyen? Si din mening!
Revyen er godt konstruert handlingsmessig. Solid dramaturgisk håndverk. Det er en familie det hele dreier seg om, og medlemmene av den utgjør et artig typegalleri. Alt fra aktivisten til bimboen, og en skvatt gal far som er hekta på Ibsen, og hellig overbevist om at salige Henrik var nynorskmann.
Konflikten trappes opp på flere arenaer med familien som utgangspunkt – en skikkelig lapskaus roter de seg ut i, men til slutt samles alle tråder og det hele løser seg.
Scenerommet var hele tiden spartansk utstyrt. En gang bare noen plakater. Så stoler og et bord. En sofa. Det var skuespillerne som skulle fylle rommet. Det er ikke dumt. Og enkelte av skuespillerne klarte det utmerket. For eksempel far i familien var høyst troverdig.
Les også: Det meste klaffet for Stabekkrevyen
Men alle var ikke på samme nivå, med andre ord skuespilleriet var variabelt. Det var også sangprestasjonene. Der var spennet enda større. Noe var knallbra, noe annet det helt motsatte. Her kunne nok revymakerne omdisponert litt i revygruppen, for gode sangere har de, og de kunne vært brukt mer.
Revyen skal ha heder for variasjon i temaene som ble tatt. Vi fikk blant annet en herlig fremstilling av wikileaks’ historie frem til i dag, i stumfilmstil. Meget bra. Siv Jensen, Jens Stoltenberg og revyanmelder fikk sitt, også både morsomt og flott.
Man klarte også det kunststykket å få folk til å le over alvorlige saker som manglende sykehjemsplasser, arbeidsplasser og barnehageplasser. Det er god revy det, for med latter sitter budskapet.
Dans var det lite av, kanskje kunne det vært et par dansenumre til? Det var også en revy som giret seg betraktelig opp fra første del til andre del. Etter pause var tempoet mye bedre.
Og sekvensen med fremføring av Ibsens kjente verker var fornøyelig. Revyen skal dessuten ha pluss for at få numre var for lange. Men totalt sett var det som ble begått for variabelt kvalitetsmessig, så det ender med en firer på terningen denne gangen.
