Enkel og bra revy på Dønski

Årets Dønski-revy bød ikke på sofistikerte saker, men gikk rett på sak uten omveier og det er behagelig ryddig for tilskueren. Her blir du ikke bombardert med voldsomme lyseffekter så øya blør og et lydbilde så trommehinnene bruker et par dager på å falle til ro.

Nei, greit sketsjeri er det vi fikk av revygjengen. Og det er jo enkelhet som er ur-kjennetegnet på revy. I så måte holdt Dønski tradisjonens fane høyt.

Del

En annen, og revyens viktigste bestanddel, bød de gavmildt på, og det var humor. Folk lo så de omtrent gråt, i hvert fall hylte, under flere av innslagene.

Det skyldtes en god del bra tekstmateriale, men først og fremst skuespillerprestasjoner som sto til gull. Det er vel den beste måten å beskrive sådanne på i disse VM-tider.

Hva mener du? Si din mening!

Småhomsete satan

Enkelte av skuespillerne imponerte virkelig med en innlevelse i rollene sine som var utrolig bra.

Det er nesten fælt å trekke frem enkelte, men å få innblikk i helvete var fornøyelig. Der hersket en småhomsete satan spilt av Kristian Mosveen. Iført Björn Borg-truse fordelte han de evige gjester der de hørte hjemme i hans rike. Einar Gelius fikk æren av å dele rom med ham, mens elever fra Rud måtte underholde Hitler, for han var så glad i teater.

Anmelderkorpset fikk også plass, bare så det er nevnt.

SE BILDESERIE: Dønski-revyen 2011: «Fra alvor til spøk»

Mosveen som Asbjørn Brekke, komikeren Espen Eckbos kjente karakter, var også fantastisk morsom. Imitasjonen var perfekt, bokstaven R kom heller ikke over Mosveens lepper. Selve sketsjen dreide seg om at han skulle finne ut hvordan en person var blitt drept, og det snublet jo av sted det i kjent Asbjørnsk stil.

Mathias Scott Pascual var en annen av skuespillerne som leverte så det holdt. Han var for eksempel en forferdelig far som mobbet sønnen fordi han hadde fått tannregulering.

Manglet rød tråd

Skuespillerprestasjonene holdt jevnt over et høyt nivå blant aktørene. De snublet ikke i teksten, og vi trodde på skikkelsene de fremstilte. Danserne kom også bra ifra det.
Men det enkle er ikke alltid det aller beste. Revyen besto av en rekke frittstående innslag, og manglet dermed en rød tråd.

Les mer om Dønski videregående skole

Noen av sketsjene kunne med fordel vært kappet litt. De store aktuelle sakene tok heller ikke revyen opp i rikt monn. Musikalsk kunne den også ha vært mer innholdsrik. Man burde gjennomgående ha spunnet mer musikk fra bandet inn i revyen. Enkelte sangprestasjoner var meget bra, andre mer på det jevne.

Derfor ingen karakter helt i toppsjiktet, men en bra firer fortjener denne gjengen for et stykke godt revyhåndverk.