Det meste klaffet for Stabekkrevyen

De siste tiårene var den røde tråden i revyen. Under tittelen «Vi passerer i revy» leverte de morsomme sketsjer på løpende bånd.

Åtte skuespillere, fire dansere og bandet på seks manet frem godfølelsen. Det varmet ekstra godt da de stilte seg opp i den trange gangen og tok avskjedssangen en gang til. Da hadde de gjøglet gjennom to lange timer.

SE BILDESERIE: Stabekkrevyen 2011

Mars og pølsebod

Best var siste akt. Da var skuespillerne blitt skikkelig varme i trøya, og utnyttet tekst og trinn til fulle. I første del knitret det i mikrofonene. Til tider var det vanskelig å høre sangerne.

Hva mener du om årets Stabekkrevy? Si din mening!

Flere sketsjer handlet om ordspill. Det er utrolig mange ord som rimer på mars og pølsebod. Det er også mulig å finne mange i-ord, som i iPad. Kanskje litt for mange. Første gang er det morsomt, men så er ordspillpoengene lett brukt opp. Kanskje de tygde tyggisen litt for mye.

Musikerne gjorde en god jobb med å binde innslagene sammen. De var plassert midt på scenen og var tidvis godt lyssatt, så publikum opplevde levende tonedryss.

Revyen fløt også svært godt, med innslag fra tre gutter, som jevnlig marsjerte inn, bukket og leverte spring og sprang. Mikkel Gundelach Mikkelsen, Ludvig Kolsrud og Martin Moe Dyrdahl skapte forventninger hos publikum, som undret seg på hva de ville finne på neste gang, drev de revyen fremover.

At innslagene var korte, var slett ingen ulempe.

Les også: Heftig revyband (Vallerrevyen 2011)

Mer plass tok danserne, og det fortjente de. Lindis Abrahamsen, Hanna Haavi, Camilla Tehrani og Susanne Møller Hansen høstet stormende applaus for «Dancing a decade», når de førte publikum gjennom decenniet, fra Britney Spears til Lady Gaga, i trinn og toner.

Det er også et pluss at revygjengen stoler på seg selv og utforsker nye sider av revygenren ved å slippe til musikere og dansere. Eirik Langva Lie åpnet annen akt med den rytmisk gitarsoloen «A complex piece of musikal artwork». Jens Petter Wendt Horni tro til på saksofon.

Høydepunktene fra tiåret ble elegant levert i revyinnslag fra StatoilHydros navneskifte, løsepenger for Kongo-fangene, Jaglands karriere, Helsedirektoratets antirøykekampanje, svenskehandel, kokkenes kamp og til tv-reklame for vaskemidler som er enda mer effektive enn de gamle.

Kanskje mer tankevekkende enn morsomt, at arkeologen graver frem bærbare pc-er fra tusenårsskiftets boplasser, som ikke kan brukes til særlig mer enn å bæres, mens skoleelevene skriver på papir.

Harselas med kongefamilien er blant godbitene. Märthas engler daler ned i Snåsamannens skjul, når de beskytter henne mot rivalen som tar medieoppmerksomheten bort fra henne. Og småprinser og prinsesser krangler ondskapsfullt om hvilken blodfarge som gjelder.

Det er ikke lett for en halvbror med rødt blod. Erlend Ryvold og Stian Sparre-Enger hadde behagelig stram regi.

Et tiår – kjapt oppsummert ble levert med humor og energi.