Slitet er over

Vekkeklokka ringte 06.00. Den siste etappen stod for tur. Planen var å sykle fra Gaupne til Kaupanger, en tur på 39 km, og derfra ta ferga til Gudvangen hvor den offisielle starten skulle gå. Vi merket det i beina allerede etter kun et par kilometer, og brukte mye krefter på å transportere de trøtte kroppene våre frem. To timer satt vi kalde og våte på ferga, og orket ikke å legge merke til den særdeles vakre naturen gjennom fjorden til Gudvangen. Vel framme ble vi møtt av familiemedlemmer av Jo, og begynte å gjøre oss klare til den meget tunge etappen vi skulle gjennom. Klokken hadde passert tolv og skyene som først virket til å dra sin vei, bestemte seg for å gi oss en kalddusj, bare for å være på den sikre siden, da etappen endelig begynte. Dette var noe vi hadde gledet oss til lenge: den aller siste etappen av Viking Tour 2007.

Krafttak

Arrangøren hadde virkelig slått på stortromma på denne avslutningsetappen. Enten vi ville det eller ei, var dette en etappe der alle krefter skulle dra til de evige jaktmarker. Vi skulle over både Stalheimskleiva, drøye 2 km med fullstendig umenneskelige 18 % stigning, i snitt! Deretter ventet Vikafjellet på oss, en tilsynelatende lett stigning uten problemer helt til fjellet og hårnålssvingene virkelig begynner etter en mil med slak motbakke. Dette for å mørne beina ytterligere før selve fjellet. Det siste partiet lød på 9 % stigning, og virket endeløst. Som om ikke det var nok, var det en flat mil på toppen, hvor vinden virkelig kunne ta overtaket, før vi endelig nådde målstreken. Planen var å henge med feltet de første 10 flate km til Stalheimskleiva begynte, og deretter gi alt. Dessverre for oss gjorde den ikke det. Sammenlagtkanonene begynte angrepene på ledertrøya allerede på flatene før Stalheimskleiva. Dette førte til at feltet var totalt pulverisert da det gikk inn i Stalheimskleiva.

Rotteracet

Alle våre ryttere hang med opp bakken, uten å gå av sykkelen. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men det var det mange som gjorde. Disse fikk seg nok en overraskelse da de slet med å gå opp med sykkelsko uten å skli bakover. Det var ingen andre alternativ enn å gire helt ned, og få vekten forover, for å unngå at forhjulet lettet. Men selv om dette var et monster av en bakke uten sidestykke i Touren, var den ikke så lang, og vi kjempet oss opp til slutt. I motsetning til hva vi hadde trodd, var det flatene etterpå som ble de tyngste. Da var alle rytterne spredd utover et langt, langt stykke, og alle gjorde det de kunne for å ta igjen ryttere foran for å slippe å kjøre alene. Etter å ha passert Vinje, tok vi inn i Myrkdalen som ledet oss opp mot fjellet. Selv med en ukes blodslit i beina, var alle klare for å presse det siste av krefter ut av de mishandlede kroppene våre, og det ble ikke bare beina, men hodet og mentaliteten som skulle pushes. Gjennom uken hadde vi alle funnet jevngode konkurrenter. Skulle det avgjøres hvem som var sterkest, måtte det gjøres i dag. Og det ble litt av et rotterace! Marius lå først, men begynte å bli alvorlig tom for futt. Med sammenbitte tenner, blodsmak i kjeften og stokk stive bein limte han seg fast på bakhjulet til karen foran. Jo og Bjørn gjorde sitt ytterste for å ta ham igjen, og ved starten av det bratteste partiet opp fjellet var ikke avstanden så stor.

Målgang

Vel fremme i mål på toppen av Vikarfjellet, med en totaltid på like under 17 timer for hele uken, ble det spist velfortjente kaker og drukket velfortjent champagnebrus. Da vi til slutt kom ned igjen til Vik, der det hele startet, virket starten for kun en uke siden som noe helt fjernt. Denne uken har bydd på så mange opplevelser og inntrykk. Selv om det til tider har vært et fenomenalt slit, er vi alle stemt for å komme tilbake neste år, og vi anbefaler på det sterkeste alle sykkelinteresserte i Asker og Bærum, uansett alder og vekt, å møte oss her til neste år. Til slutt sender vi en takk til Aktiv Fritid, som har hjulpet oss masse med alt som har med sykkel å gjøre. Vi sender også en stor takk til Budstikka som interesserte seg for ideen vår om å dekke denne begivenheten, og ellers takk til alle som måtte ha fulgt med oss på nettet.

Hilsen Team VELO NOR

v/Bjørn Mæland, Jørgen Lian, Jo Kogstad Ringheim og Marius Førsund

Publisert søndag 29. juli 2007 kl. 08:23.
Sist oppdatert søndag 29. juli 2007 kl. 08:23.