VANT:

SLITER: Stabæk-herrene har bare to seire i årets eliteserie.

Kjøp bilde

Er det bare pengene?

For ett år siden jublet vi i forsommer-sol over at vi var på norsktoppen i fotball. Hva har skjedd på ett år?

Det er temmelig nøyaktig ett år siden jeg skrev en kommentar med tittelen «Vi er best med ball». På det tidspunktet var Stabæk helt i toppen av eliteserien, Asker hadde ikke tapt i 1. divisjon og Bærum kjempet om opprykk fra 2. divisjon.

vignett strømnes

Facebook-knapp kommer her

For Stabæk og Bærum handler det om økonomi. Stabæk har dessverre måttet barbere budsjettene såpass etter returen til Nadderud at vi kunne frykte for at de nesten måtte skjære av seg hele halsen. Det setter standarden for resten av virksomheten.

De kan ikke se etter spillere på fotballens øverste hylle, men må satse på å bygge lag og bærekraftig økonomi på å utvikle egne talenter.

LES OGSÅ: Den store fotballnedturen

LES OGSÅ: ØHIL-jentene foran skjema

Dårlig elite-rekruttering

Stabæks junior elitesatsing presenterer seg gjerne som Norges beste. I 2008 ble det NM-gull for juniorer. I 2009 ble det sølv. Tre år etterpå er det ikke spillerne fra klubbens mest gullkantede årganger som kan bære laget i eliteserien.

Én er i Celtic, en annen har vært lånt ut til Belgia, én scorer mål for Strømsgodset og én for Helsingborg. Bare en spiller fast på Stabæks lag. Hvorfor?

Et godt svar er så sammensatt at denne spalten ikke er en brøkdel av lang nok til en god diskusjon.

Men kan hende kan noe av det som skjedde i 2009 pirker borti noe svært viktig. Stabæk var regjerende seriemestere og hadde Norges beste juniorer. For å holde laget i toppen ble spillere som Daigo Kobayashi, Fredrik Risp, Fredrik Berglund, Zdenek Senkerik, Espen Hoff og Kristian Flittie Onstad hentet. De aller fleste kom på lån, med fete lønningsposer.

Etter sigende skal de ha kostet klubben over 10 millioner kroner før de forsvant.

Uten hovedsponsor

Også Bærum har langt mindre å rutte med enn sine konkurrenter. Klubben har ikke klart å finne en hovedsponsor etter opprykket til 1. divisjon. Bærums 1. divisjonssatsing skulle bygges på de lovende spillerne som er i klubben. Thomas Finstad er den eneste med stor rutine fra høyeste nivå, og han har vært langtidsskadet. Det er mye å drømme om at spillere som aldri før har satt sine fotballknotter på dette nivået skal klare å spille Bærum til fornyet kontrakt.

Jeg håper det er gjort alt som står i klubbens makt for å hente inn noen som kan hjelpe unggutta nok til å klore seg over nedrykksstreken.

Ungguttene på Sandvika stadion lærer sikkert massevis av et år i 1. divisjon, men det er ikke dermed sagt at de går rett opp igjen dersom det ender med nedrykk. For dem som beviser at de takler nivået i 1. divisjon, kommer med liten sannsynlighet til å bli med Bærum ned igjen. Det var Asker i fjor et bevis på.

Der rømte menn og mus fra nedrykksskipet. I år står klubben med et helt nytt lag som slår Stabæk i cupen og taper 1–7 for Frigg i 2. divisjon med et par dagers mellomrom. Kvalitetene i laget er der, og med mer tid sammen kommer Føyka-laget helt sikker til å spille seg oppover tabellen. Med en kamp mindre spilt og kort vei opp er det ingen grunn til å glemme opprykksdrømmen ennå.

Damesuksess

Det får være halmstrået vårt. Sammen med jentene. Det er fantastisk moro. Stabæks damelag er et mønsterbruk på hvordan mikse spillere med mest rutine og størst talent. Med voksne spillere å lene seg på og uten press om at de må trekke lasset på 16–17 år gamle skuldre, blomstrer talentene.

Øvrevoll Hosle laget en langtidsplan og jobber godt i hele klubben. Så godt at de styrer mot 1. divisjon.

Veien opp er nok kortere på jentesiden, nivåforskjellen større og pengene styrer nok mindre. Men seriøsiteten blant utøvere og mekanismer for gode utviklingsmiljøer er de samme.

 

Bli tilhenger av Budstikka på Facebook: