Hellstenius er nominert til Spellemann

Samtidskomponist Jon Henrik Hellstenius (53) fra Stabekk er nominert til Spellemannsprisen for sin andre samtidsopera.

SPELLEMANNOMINERT: Jon Henrik Hellstenius fra Stabekk er nominert for samtidsmusikk.

SPELLEMANNOMINERT: Jon Henrik Hellstenius fra Stabekk er nominert for samtidsmusikk. (Foto: )

DEL

– Det er veldig hyggelig. Jeg synes det alltid er godt å bli lagt merke til, særlig når det gjelder samtidsmusikk. Den blir stemoderlig behandlet i dette landet, med få forestillinger og få bestillinger, sier Hellstenius til Budstikka.

Han er nominert for operaen «Death By Water Singing», som også ble oppført i Oslo, Stavanger, samt i Tyskland og Polen.

Samtidsoperaen kom også på cd i fjor, men den er ennå ikke fremført lokalt.

LES OGSÅ: Eidsvolls-komponisten

Fra Stabekk til Venezia

– Kan vi også få høre den i Bærum i 2017?

– Nei, ikke i Bærum. Det er ikke så stor lokal interesse for samtidsmusikk, svarer Hellstenius og viser til at neste opptreden vil være under Biennalen i Venezia i juni, men det kan komme flere bestillinger før den tid.

Fjoråret var aktivt for den spellemannsnominerte 53 åringen fra Stabekk. Han var blant annet gjestekomponist ved Oslo-Filharmonien. Til daglig er han professor i komposisjon ved Norge musikkhøgskole.

LES OGSÅ: Cikada og kunstvideo

Da Budstikka tidligere møtte han som gjesteforeleser for talentfulle ungdommer i Asker, underviste han i teori, gehør og samspill. Han oppfordret de unge musikerne til å lytte:

Søker bak overflaten

Underveis pratet han med ungdommene og hørte på hva deres tolkninger var.

– Vi kan alle høre en overflate. Musikk er så mye mer enn stemmen. Det er det som ligger bak, sa han, og viste til at det er flere sjikt i musikken – forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, mente han.

Om man vil ha seg en real musikktripp, anbefalte Hellstenius å høre på hele Strauss’ Metamorphosen, som varer i om lag 40 minutter – med høretelefoner.

Han forklarte at musikk er så mang, som å flytte fokus mellom forskjellige områder øyet ser, kan man gjøre det samme i musikken.

– Vi mennesker er genetisk kodet til at stemmen skal ha forgrunnsstatus, sier Hellstenius, og trakk frem hvordan vi fra vi er nyfødt for eksempel forbinder mors stemme med det å få mat.

LES FLERE KULTURNYHETER HER

Artikkeltags