Budstikka.no

Hva mener du?

En snerten flyvertinne i Tristan Haupts (18) skikkelse gjør at Askerrevyen "Helt Lost" åpner med latter. Her er mimikken og et generelt latterlig vesen på plass, og publikum får gleden av flere gjensyn med "Turid". Hun ønsker oss en hyggelig tur, men så fører dansk språkforvikling til at flyet krasjer. Ensemblet synger "velkommen til oss, vi er på ville veier", men årets Askerrevy er ikke helt på villspor. Den har en god idé som gjennomføres. Temaet og den røde tråden følges stort sett gjennom tekst og toner, hvor band og sangere fungerer som gode bindeledd mellom de ulike sketsjene.

Mange godbiter

Det skorter ikke på punchlines og overraskende vendinger som i sketsjen "Fantasivenn", men revyen hadde tjent på å "kill the darlings". Noen sketsjer blir for lange, andre for korte, og noen passer rett og slett ikke inn. Sangerne får mye spillerom, men vi savner mer energi og kraft. I tillegg til mer variasjon i hvor de står på scenen. Det blir for repeterende å ha sangerne plassert likt hver gang siden det kommer en ny sang omtrent mellom hver sketsj. Vi sier ja takk til kortere sanger og mellomspill.

Rollekarakterene er interessante, og spøken med det aktuelle er fornøyelig. Ingen slipper unna, hverken "Snåsamannen", Ari Behn, Jan Thomas, regjeringens krisepakke eller de som "pælmer stein". Noen av høydepunktene er trøndere som skal oppklare mord, vanskelige språkvalg på GPS'en. Deppa superhelter, Pierce Brosnan og teip på en finger får også latterdøren opp.

Savner trøkk

Det er jevnt over godt. Danserne tok av i andre akt, vi skulle gjerne sett at resten av gjengen på scenen fulgte etter. Dansenumrene i siste akt kunne med fordel ha vært lengre, spesielt "finans" og "psyko". Uten det ekstra trøkket på scenen blir revyen tidvis litt langdryg, selv med morsomme poenger.

Selv om flyet krasjet skulle vi gjerne sett at ensemblet tok helt av. Revyen krasjlander på ingen måte, den er godt gjennomarbeidet. Som det så korrekt synges i avslutningsnummeret "vi prøver hardt å finne vei", og publikum lo med. Kanskje det var premierenerver som la en demper på energien, for det var kort avstand til femmeren mange ganger.