Fikk pris fra Finland

Det er svært konkretisert nordkalotthistorie og mye Finland i Olav Beddari som, ikke en dag for seint, får heder fra den finske republikk for sitt arbeid for finsk kultur og forståelse av Suomi i Ruija.
Hallgeir Henriksen E-post
Publisert 22.10.2002 kl 05:05 Oppdatert 11.11.2002 kl 09:55

Tips en venn på e-post:



Beddari ble født fire dager etter nyttår i det Herrens år 1928 ved Salmijærvis strender på Skrøytnes i et Pasvik som da var mer finsk enn norsk.
Røttene strekker seg langt sør for urskogen øverst i Pasvik, og Beddari- navnet har sin opprinnelse i krigsblodstenkte Salla, og finnen som slet seg gjennom taigaens nordgrense het ikke Beddari, men Alapetri.
– Dette ble seinere Peteri og seinere Beddari, forklarer en av Pasvikdalens meste profilerte beboere.
Profiler i kraft av seg selv og eget arbeid, og ikke grunnet høy sigarføring og store ord.
Oldefaren var av bondeslekt, som i tillegg hadde noen rein. Oldemora Anna-Greta med pikenavn Tapio var også fra Salla, øst for hadde også bakgrunn i hva naturen kunne by på mellom furuleggenes og i siksjøene.
– De var på en dag nær født på samme dag, og døde samme år med få ukers mellomrom i 1924.
Beddari har ikke bare finsk blod i årene, for mora var Smuk fra Høybukta og etter hvert Langøra utenfor Kirkenes.

Beddari gikk i 1946 og 47 på folkehøgskole i Finnfjordbotn, og rektor Paul Kjelsberg, som seinere ble rektor på Svanvik folkehøgskole, la merke til den unge pasvikdølen, og hans råd til Olav ble avgjørende.
– Kjelsberg mente jeg burde gå lærerskolen og slik ble det.
I 1951 var Beddari ferdig utdannet lærer, men det holdt hardt å få seg lærerpost.
– Vår familie hadde mye kontakt med russerne, og i «mappa mi» sto det at politiet trodde at min utdanning var betalt av Sovjet som vederlag for agentverving.
– Jeg skulle også angivelig ha vært to ganger på agentkurs i Sovjet, rister Beddari på hodet.
Med kommuniststemplet hengende over seg var det så vidt den unge læreren fikk seg jobb.
For mannen vant med suset fra furutoppene, ble hans førte lærerjobb i Berlevåg, men i havkjeften ble han kun to år.
– Det ble ledig jobb på Skogfoss i 1954, men det var så vidt jeg fikk denne jobben, fordi flere myndighetspersoner motsatte seg det, sier Beddari.
Etter dette gikk hans karriere mye på skinner, og han ble etter hvert internatbestyrer og seinere rektor til han gikk av i 1994.
I tillegg har Olav Beddari undervist i finsk språk ved Voksenopplæringa i Sør-Varanger, på sommerkurs på Svanvik og undervist i kurs for finner på norskkurs.
I tillegg har han sittet i kommunestyret, formannskapet, skolestyret, kulturstyret og museumsutvalg.
Han har også vært medlem av en rekke utvalg utover Sør-Varanger, og var også en av initiativtakerne til foreningen Norden.
For noen år siden ble han hedret med Norsk-Finsk Kulturfond kulturpris.

Når Beddari blir spurt om hva som har vært drivkraften bak den lange arbeidsdagen for det finske Pasvik og Pasvik i Norden er svaret klart.
– Det er savnet av Finland som vår nabo i øst med åpne grenser som har drevet meg fram, sier Beddari utvetydig.

På forsiden nå


Skiklubben kan velte Drengsrud-alternativet:

– Godtar ikke å bli overkjørt

Følg Stabæk mot topp-motstander

Stabæks fotballkvinner møter en av sesongens tøffeste motstandere fredag.