I kunstverdenen hevder enkelte at man må kunne tegne en hånd for å kunne kalle seg kunstner. I musikkretser later derimot refrenget til å være at man må tolke "Hallelujah" for å være en skikkelig sanger.
Stadig flere artister fremfører sin "Hallelujah", og lite tyder på at det er fordi de ønsker å prise sin skaper. Selv om folk som Jeff Buckley og Halleluja-kameratene Nilsen, Lind, Fuentes og Holm muligens skjenket Vårherre en vennlig tanke etter braksuksessen som følge av det fruktbare covervalget.
Now I've heard there was a secret chord/That David played, and it pleased the Lord:
Er Leonard Cohens signaturlåt i ferd med å bli verdens mest covrede sang? Hvis dagens tempo holder seg, er det nok bare et spørsmål om tid. Riktignok er det en vrien oppgave å føre statistikk på slikt – ikke minst på grunn av live-fremføringer og diverse oversatte versjoner – men det er liten tvil om at Cohens mangetydige mesterverk fra 1984 snart befinner seg på verdenstoppen.
Jeff Buckley var på mange måter den som satte "Hallelujah"-bølgen i gang, og han kan tilskrive mye av sin popularitet nettopp den smått klassiske tolkningen han spilte inn på debutalbumet "Grace". Buckleys versjon var riktignok inspirert av John Cales variant, som befant seg på "I'm Your Fan", den første Cohen-tributeplaten, som kom i 1991.
Men Buckley selv var ikke fornøyd med versjonen som langt på vei gjorde ham til superstjerne. Da hjalp det ikke engang at selveste Bono syntes Buckley-versjonen var bedre enn Cohens original.
It doesn't matter which you heard/The holy or the broken Hallelujah:
– Jeg synes ikke den ble helt bra. Jeg håper at Leonard ikke får høre den. Måten jeg sang den på låt litt som et barn. Live synger jeg den mer som en mann, uttalte Jeff Buckley for snart 12 år siden til musikkbladet Mojo.
Kanskje ikke så rart, da, at Buckley ikke nøyde seg med å gi ut bare én versjon av "Hallelujah"? Hele ti ulike Buckley-tolkninger er å få tak i, hvis du jobber litt. De fleste er livefremførelser, og blant dem finner vi noen særdeles følelsesladde – og tidvis skingrende falske – versjoner, som gjerne varte i opptil ti minutter.
It goes like this/the fourth, the fifth:
I og med Buckleys suksess, skulle man kanskje tro at låten ville forbli fredet en stund. Men nei, det var nå skredet virkelig skulle begynne. Folk som Bono, K.D Lang, Rufus Wainwright, Sheryl Crow, Damian Rice og Gavin DeGraw var blant dem som siden skulle gi sine fremføringer av sangen. I tillegg fikk vi mange titall innspillinger av langt mindre kjente artister som forsøkte seg på en velprøvd og dokumentert fungerende formel.
But you don't really care for music, do you:
Hjemme i Norge kom imidlertid ikke "Hallelujah"-bølgen virkelig i gang før i år. Riktignok hadde Ole Paus, og sikkert noen andre, gjort sine rustne hallelujafremstøt, uten at så mye skjedde. Til og med det kvinnelige hyllestalbumet til Cohen, "Hadde månen en søster – Cohen på norsk", styrte på uforklarlig vis unna selve sviska.
Dermed ble det altså først i 2006 at det skjedde i Norge. Det skjedde da herrene Lind, Nilsen, Fuentes og Holm klimpret seg gjennom låten på Skavlan, vagt skjønte at de var på sporet av noe, og i løpet av de neste månedene ble tatt kjærlig på senga av det som snart vil være 250.000 platekjøpere. Samtidig vekket de ditto forargelse – og kanskje litt sjalusi – hos andre:
– De "nye" gitarkameratene fucker opp en av de sangene jeg liker best, det går meg på nervene. Det er en sang som lar seg gjøre veldig godt, uttalte Thomas Dybdahl til kvinnebladet Woman.
Samtidig roste han versjonen den norske duoen Susanna & The Magical Orchestra forsøkte seg med i sommer. Deres forsøksvis sakrale versjon av "Hallelujah" fikk langt bedre kritikker enn Espen Lind og co., men har så langt måttet nøye seg med cirka én fattig prosent av hallelujakongenes salgstall.
I did my best, it wasn't much:
Gudene vet om det er samværet med Halleluja-kamerat Kurt Nilsen som har skylden, men i begynnelsen av denne måneden slapp også Willie Nelson sin tolkning av "Hallelujah". Den er å finne på coveralbumet "Songbird", som Nelson har laget i samarbeid med norgesvennen Ryan Adams og hans The Cardinals.
Kanskje lå noe av forklaringen i at Nilsen fortalte Nelson om den gang han og noen kompiser ved en slump coveret låten, og det hele endte med tidenes salgssuksess?
Etter mottagelsen av Nelson-albumet her hjemme å dømme, har imidlertid nordmenn nå muligens blitt en smule lei av Cohens en gang så magiske sang. Kanskje kan den føles frisk en gang i fremtiden, men akkurat nå ligger det nok an til en aldri så liten "Hallelujah"-pause i årene fremover:
And even though/It all went wrong/I'll stand before the Lord of Song/With nothing on. my tongue but Hallelujah.
Amen.
Sing
Hallelujah!
Blant annet disse artistene har spilt inn en versjon av «Hallelujah»:
- Bono
- Bob Dylan
- Ole Paus
- K.D. Lang
- Jeff Buckley
- Willie Nelson
- John Cale
- Rufus Wainwright
- Susanna & The Magical Orchestra
- Imogen Heap
- Bettie Serveert
- Kathryn Williams
- Dale Turner
Hallelujah-
scenen
Blant annet disse artistene har for vane å fremføre «Hallelujah» live:
- Gavin DeGraw
- Starsailor
- Damian Rice
- Sheryl Crow
- Regina Spektor
- Halleluja-kameratene (Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm)
Cover-
dose!
Disse låtene har vi også snart hørt et tilstrekkelig antall tolkninger av:
- Blue Monday (New Order)
- One (U2)
- There Is A Light That Never Goes Out (The Smiths)
- Love Will Tear Us Apart (Joy Division)
- (Don’t Fear) The Reaper (Blue Oyster Cult)
- Sympathy For The Devil (Rolling Stones)
- Suspicious Minds (Elvis)
- I Will Survive (Gloria Gaynor)
- Publisert
- 13.11.2006 kl. 09:40
- Sist endret
- 18.11.2009 kl. 11:04