Budstikka.no

For et par uker siden mottok vår kommende sambygding Kjell Inge Røkke nok en pris. Denne gangen var det hjembyen Molde som kastet glans over Askeladden med "Årets I", som ifølge Molde Næringsforum går til personligheter som har gjort "mer enn hva en kan forvente av dem". Tja, Røkke ble jo dømt til 120 dagers fengsel – 30 ubetinget – for korrupsjon, og det er vel mer enn hva en kan forvente av en norsk næringslivsleder.

Billig retorisk poeng, Bergestuen. Jo da, enig i det. Men er det ikke litt søtt da, at en mann som nettopp har sluppet ut av fengsel blir hedret med en pris? Flere skulle opplevd det. Da hadde kanskje veien tilbake til samfunnet gått greiere. Nå er det ikke min agenda å henge ut og snakke nedsettende om Røkke, de beskyldningene er det nok forfatter av "Rikets Tilstand" Stein Morten Lier som må ta seg av. Men det forundrer meg at så mange mennesker i dette landet ikke bryr seg om næringslivsledere som gjør seg til kjeltringer ved hjelp av sin rikdom.

Vi har nemlig en lei tendens til å gi litt blaffen i den delen av kriminaliteten som såkalt vanlig folk, med sånn passe moral, kaller gråsone. Du vet skattesnyteri, underslag og korrupsjon. Kriminalitet som slett ikke er grå, men beksvart og begås med hvit skjorte. Det straffes like hardt som å blind vold.

Hadde Røkke fått pris, blomster og hedersord på vei ut av fengselet dersom han hadde banket opp en dame? Nei. Men han kunne lett ha sluppet med 30 dager i fengsel. Med andre ord ser domstolene like alvorlig på korrupsjon som ulike former for vold. Men folk flest er ikke så nøye på det. Eller stortingspolitikerne for den saks skyld, som ga Røkke Peer Gynt-prisen i fjor, lenge etter at han var dømt, men før han hadde sonet.

Jeg mener ikke det nødvendigvis er galt å i gi straffedømte priser. Alle som soner sin straff skal få lov til å starte med blanke ark. Det er bare så uendelig mange straffedømte som hverken får priser eller heder. Tvert imot blir de møtt av et kaldt, ekskluderende samfunn. Et fellesskap de ikke lenger er en del av. Folk som er skeptiske til alt de har gjort i fortiden og alt de eventuelt vil finne på i fremtiden. Og verst av alt, et samfunn stappet med velfødde, gode borgere som er grunnleggende skeptiske til alle vi ikke kjenner igjen i oss selv. De som har havnet "uttafor". Det er mest behagelig at de forblir der ute. Men mange gode samfunnsborgere som snyter på skatten, underslår eller gjør seg skyldig i korrupsjon er "innafor" så det holder.

Som vi elsker å høre at Askeladden "mer enn gjerne spikrer paller". Han var visstnok svært flittig også i Hof fengsel. Han spikret flere tusen paller og avsluttet med å kjøpe pizza til alle gutta. Hepp, hepp!

Vi er nemlig mest opptatt av om folk er sjarmerende, likandes og noen vi kan identifisere oss med. Dermed får Askeladden folkets pris på vei ut av fengsel, mens andre får en oppgave som nærmest er uløselig; bli lovlydig, skaff deg en jobb, et sted og bo, nye venner, anstendig klær og slutt med dop. Jo da. Hvis du spør gjengangere på vei ut av sitt "›ente" opphold bak murene hva som gjør at de havner innenfor igjen, vil du få mange svar, men med én fellesnevner. Den nærmest umulige gjenintegreringen i samfunnet.

Jeg prøver ikke å bortforklare drittsekker som ikke gidder å jobbe, og som heller raner en 7-11 for å få nok til dopet mange mener de selv har skylden for å ha blitt hektet på. Akkurat de er det nemlig få av. Jeg forsøker bare å forstå hvorfor våre holdninger til kriminelle farges og preges så ettertrykkelig av frykten for det ukjente og sansen for de vi kjenner oss igjen i. En ting er at enkeltmennesker, du og jeg reagerer forutsigbart og fordomsfullt. Noen helt annet er når dette settes i system og utgjør verdier og holdninger samfunnet navigerer ut ifra.

Når Røkke flytter inn i drømmehuset på Konglungen, takket være mye goodwill fra denne kommunenes politikerne, har han allerede rukket å spandere gang- og sykkelsti. Hvilke andre motytelser Asker kommune kan vente i fremtiden dersom de fortsetter å danse etter Røkkes pipe skal bli spennende å se.

Så kall ham gjerne Askeladden. Og kall meg gjerne smålig. Men det er helt andre enn Røkke jeg skulle ønske Asker kommune kunne gjøre noen tjenester.