LEKKERT: Oleos interiør er veldig flott. ALLE FOTO: KNUT BJERKE

Kjøp bilde

Oleo i Sandvika: Midt i smørøyet

De har plassert seg nær sagt i hjertet av Kommunegården i Sandvika. Og om litt håper Oleo å være nettopp der – midt i sentrum av begivenhetene.

GAMMEL KANTINE: Restauranten åpnet i høst i det som tidligere var kantinen til de ansatte i Kommunegården.

Kjøp bilde

OPPGRADERES: Utearealene skal oppgraderes i løpet av de nærmeste ukene.

Kjøp bilde

Oleo, Sandvika

Kommunegården, Arnold Haukelands plass 10

Tlf: 92 44 95 45

Meny: 4

Mat: 4

Service: 5

Atmosfære: 5

Pris: 5

Totalt: 23 (av maks 30)

Denne restauranten har siden Budstikka anmeldte den lagt om konseptet til å bli en lunsjrestaurant.

Ingen tvil om at det føles rart å være på vei til en middelhavsrestaurant, der vi vasser i snø på en umåkt rød løper. Og blir møtt av en nedsnødd sittegruppe, før vi nesten står med dørhåndtaket i hånden og deretter trer inn i en totalt folketom restaurant.

Alt så langt fra yrende middelhavsliv som overhodet mulig.

– Kanskje de ikke har åpent likevel, forsøker Følget seg. Hun har vært svært skeptisk helt siden Gutten inviterte på lørdagsmiddag i kantinen i Kommunegården i Sandvika.

Facebook-knapp kommer her

Men Oleo har åpent, og vips så står en strålende blid kelner og ønsker oss velkommen.

– Dere kan få sitte i barområdet her, eller i restaurantområdet der, sier han og peker mot en avdeling av lokalet som har en rekke dekkede bord. Begge deler ser pent ut, men aller finest er sistnevnte.

LES: flere restaurantanmeldelser fra Budstikka

LES: flere artikler om mat og vin

– Kjempefint

Gutten og Følget finner seg vel til rette på knall røde plysjstoler og ser seg lettere begeistret rundt.

– Her var det kjempefint, sier Følget. – Og for en artig kombinasjon av rød plysj, prismelysekroner og skifervegger. Kjempefint!

Oleo er gjennomført lekkert innredet, men hvordan lokalet arter seg med mange mennesker er vanskelig å si, totalt alene som vi er.

– Veldig rart å sitte her helt alene, sukker Følget. – Og hva er dette med Middelhavet?

– Da restauranten åpnet i høst i det som tidligere var kantinen til de ansatte i Kommunegården, ble det gjort et stort nummer av at kommunale matpakker ble skiftet ut med mat fra Middelhavet, repliserer Gutten.

– Blir sikkert fint her til sommeren, mener Gutten og sikter til de store planene for restauranten. Ifølge vår vennlige kelner skal utearealer oppgraderes i løpet av de nærmeste ukene, med overbygget sitteplass for et hundretall gjester. Varmeovner skal sørge for levelige tilstander, før sommeren gjør sitt med temperaturen. Om det lokker folket til Oleo, gjenstår selvsagt å se. Inntil det får vi inntrykk av at restauranten ofte vil være stengt etter kl. 18 de fleste dager, men vi blir forsikret om at det er bare å ringe så holder de åpent om man ønsker middag.

Syk kokk

– Tapas frister, konkluderer Gutten etter en rask kikk på menyen. Den er ikke all verdens fyldig – to supper, fire forretter, seks hovedretter og to forskjellige syvretters tapasmenyer, samt dessertost og fire desserter. Også tre varianter av tarte flambée, da. Den skal vi komme tilbake til …

– Gjerne tapas, mener Følget.

– Skal vi ha den sørspanske eller den baskiske?

– En av hver, så deler vi, konkluderer Gutten.

Men den gang ei. Tapaskokken, som vår kvinnelige kelner forsikrer om at er veldig flink og kjent for sin gode mat, er dessverre syk.

Følget får varmt anbefalt en pastarett med kylling, som ennå ikke står på menyen, men det skal den snart fordi den er så utrolig god. Og Gutten går for en treretters meny med blåskjellragu, fransk småokse indrefilet som er hvitløkstekt med prinsessebønner og crème caramel til dessert. Følget lar seg overtale til en forrett av parmaskinke med melonskiver og peppersmør.

– Ingen tvil om at kokken er av det kunstneriske slaget, utbryter Gutten idet forrettene settes på bordet. De dype tallerkenene er malerisk pyntet med balsamico. Nydelig å se på, men en smule upraktisk når man legger fra seg bestikket i en spisepause og dette selvsagt glir nedover kanten og blir klinet til.

– Veldig god skinke – tynne, delikate skiver og artig med melonskiver på spidd, mener Følget.

– Litt små og seige blåskjell, men alt det andre var helt nydelig, smatter Gutten.

– Litt rart med en fersk fiken til blåskjellragu, men bedre til skinken, fortsetter han.

Ostesaus som smakte

– Skulle gjerne sett noen kyllingbiter til, men bevares så utrolig godt. Denne må vel havne på menyen, konkluderer Følget etter at de første bitene av pastahovedretten er vel smattet og svelget.

Gutten kan ikke annet enn å si seg hjertens enig: – Den kremete ostesausen var praktfull!
Men indrefilet som har preg av å være kokt, mister fort sitt særpreg, spesielt når den svømmer i litt vel kraftig buljong og toppes med vel mye hvitløk.

Og når den søte avslutningen hadde en småklumpete/grynete konsistens, så ble totalinntrykket sånn på det jevne med et par høydepunkter.

Hva så med tarte flambéen? Jo, etter at desserten – og kaffen – var vel fortært, kom vår blide kelner og fortalte at kokken så gjerne ville lage noe ekstra til sine eneste gjester!

– Det er vår spesialitet, og vi lager den med serranoskinke i stedet for bacon. Men vi har også varianter med røykelaks og kylling.

På ei fjøl

 Og vips så kom den seilende, bokstavelig talt på ei fjøl, denne klassikeren, opprinnelig fra Alsace i Frankrike. Ved første øyekast til forveksling lik en svær tacolefse med topping som en pizza, men det er det slett ikke. Her er deigen spesialimportert fra opprinnelseslandet, får vi vite. Men resten er hemmelig. Spesielt sausen, som vanligvis er laget av crème fraiche og hvit ost. Men her er det tydelig noe mer. 

– Helt nydelig, sukker Følget og Gutten i kor. – Tenke seg dette og et lite glass vin ute på plassen her, før kino eller en forestilling i Kulturhuset. Perfekt.

Så gjenstår det bare å se om en ny og forbedret Oleo klarer å ta den plassen i Sandvikas restaurantflora de ønsker seg.

 

Annonse

Bli tilhenger av Budstikka på Facebook: