LANG ERFARING: LANG ERFARING: Per og Monica Stabæk fikk sine første fosterbarn allerede i 1996, og hadde før det erfaring som besøkshjem. FOTO: KARL BRAANAAS
Kjøp bildeStor mangel på fosterforeldre
Det er vanskeligere å finne fosterforeldre i ressurssterke Asker og Bærum enn i andre Akershus-kommuner.
Det fastslår Fosterhjemstjenesten i Sandvika. Kontoret hadde tidligere ansvaret for hele Akershus, mens det nå har Asker og Bærum som sitt område.
– Folk i Asker og Bærum har høyest inntekt, høyest utdanning og mye store hus. Likevel opplever vi at det er vanskeligere å finne fosterhjem her enn i andre Akershus-kommuner, sier daglig leder Randi Tryggestad.
Det er i øyeblikket rundt 100 fosterhjem i våre to kommuner, fordelt på rundt 60 i Bærum og 40 i Asker. Det er et skrikende behov for flere, og spesielt for barn i alderen 10 til 14 år. 16 av 20 barn som de har på venteliste nå, er i den alderen.
25 henvendelser
– Vi har i første halvår fått 25 henvendelser fra folk som har spørsmål rundt det å være fosterforeldre. Det er ikke mye i to så store kommuner. Man skulle tro at det var mange med overskudd og energi til slike oppgaver her. Syklistene strutter av energi på veiene klokken 07.00 hver morgen, men vil de bli fosterforeldre? Da får de kanskje ikke syklet så mye, sier Tryggestad.
Hun understreker samtidig at de har sett en økende interesse de siste årene i Asker og Bærum. For å finne riktig fosterhjem for et barn, er det mange forhold som skal klaffe. Derfor må de ha mange å velge mellom.
Kollega Trine Myklebust jobber med rekruttering, opplæring og plassering ved Fosterhjemstjenesten. Hun bekrefter inntrykket.
– Jeg tror ikke det er noen i min vennekrets som kunne tenke seg å bli fosterforeldre. Det har nok å gjøre med at folk har nok med seg selv. Når de er ferdige med småbarnsperioden, så er de gjerne klare for å satse mer på karriere igjen. Og i vårt område satser jo ofte begge to på en karriere, sier hun.
Verdivalg
Tryggestad mener at det å bli fosterforeldre handler om et verdivalg, hvor man må være villig til å legge noe til side.
LES OGSÅ: Plasser legges ned
– Det krever at folk bruker mer tid på noe annet enn å jobbe og følge sine håpefulle på alle fritidsaktiviteter, sier hun.
De mener at et fellestrekk ved fosterforeldrene er et sterkt ønske om å hjelpe andre.
– Ellers har vi folk i alle kategorier som melder seg. Par med barn, par uten barn, enslige og homofile/lesbiske par, sier de.
De siste årene har fosterhjemstjenesten bevisst satt mer fokus på økonomi i forbindelse med fosterhjem. Tidligere var det langt mer tabubelagt, ifølge Fosterhjemstjenesten.
– Nå er det lov å snakke om penger, og det handler jo ofte også om økonomi. Ikke minst i Asker og Bærum hvor det er dyrt å bo, sier Myklebust.
Tryggestad er opptatt av at det er helt legitimt å se på det å være fosterforeldre som en jobb.
– Det er lov å ha det som utgangspunkt når man skal ta imot et fosterbarn, selv om det selvsagt må være et ønske om å hjelpe i bunn. Vi opplever fortsatt at par spør om alt mulig om det å være fosterforeldre, før de mot slutten spør forsiktig om det er noen form for godtgjørelse, sier hun.
Trine påpeker at mange av barna krever mye ressurser over tid.
– Det skulle bare mangle om de ikke skulle få betalt for det, mener hun.
I utgangspunktet kan de kjøpe folk fri fra jobben for inntil 420.000 kroner – og i enkelttilfeller mer enn det.