Rådyr gjennom isen

De to løse hundene, en schæfer og en St. Bernardshund, jaget råbukken ut i Koksa fra Storøya. På andre siden av bukta satt to venninner å så på dramaet. De så bukken kjempe en forgjeves kamp mot den tynne isen.

– Dyret kavet og kavet i nesten én og en halv time før den gikk ned. På bredden sto schæferen og bjeffet kontinuerlig. Eierne var ikke å se noe sted. Rådyret døde til slutt av utmattelse, sier Anna Katrine Hvardal på Langodden.

Hun og venninnen Kristin Åby forsøkte å lage en råk i isen slik at rådyret kunne komme seg over på Langodden, men de klarte ikke å kjempe seg gjennom isen.

– Det var ganske fortvilende å være vitne til, sier hun.

Flere ganger i året

Viltnemnda i Bærum og Budstikka ankom stedet samtidig og kunne bare konstatere at bukken var død. Da hadde den ligget urørlig i en råk i isen i rundt en halv time. Svein Holo i Viltnemnda i Bærum lar seg ikke overraske over dyretragedien på i Koksabukta.

– Vi er i en periode da det ikke er båndtvang, men det er likevel et absolutt krav om at man skal ha kontroll på hunden sin dersom den er løs. Snarøya og Fornebu er de desiderte verste områdene i Bærum når det gjelder å vise hensyn til dette. Det får viltet lide for, sier Holo.

8-10 utrykninger

Det er ikke lenger enn et par måneder siden Viltnemnda måtte rykke ut til samme område. Den gang jaget to løshunder en rådyrsøye med kje ble jaget i drukningsdøden. Den gang skjedde det i båndtvangperioden.

– Slike saker som det her rykker vi ut på mellom åtte og 10 ganger hvert eneste år, sier Knut Bye i Viltnemnda i Bærum.

Publisert tirsdag 13. desember 2005 kl. 14:55.
Sist oppdatert tirsdag 13. desember 2005 kl. 14:55.