Nektes å gi blod

- Det er urimelig, urettferdig og uholdbart. Jeg har hatt lyst til å gi blod siden jeg var liten. Det er helt bak mål å nekte meg. Jeg vil hjelpe de som blir skadd i trafikkulykke. Hvis jeg ikke får lov - blir jeg så sint at jeg sprekker, sier Trond Lauten.

Flere ganger har han vært med moren mens hun har gitt blod, og sett hvordan det foregår. Men da mor og verge Karin Lauten ga etter for sønnens press og ringte blodbanken fredag, var det bråstopp.

Alle nye blodgivere må nemlig fylle ut et skjema med helseopplysninger. Og ettersom utviklingshemmede Trond vil måtte trenge hjelp av mor til å få forklart og fylt ut skjemaet, var han ikke velkommen.

- Jeg blir helt varm i hodet når jeg tenker på det. Skal det virkelig være så firkantet i landet vårt? Har de virkelig råd til å si nei til blodet til en utviklingshemmet, sier Karin Lauten.

Må forstå

Informasjonsrådgiver Birgitte Bøen ved Bærum sykehus begrunner avslaget i nasjonale retningslinjer for blodgivere - sammenfattet i "Veileder for transfusjonstjenesten i Norge".

Der heter det at "det er en forutsetning for blodgivning at giveren har forstått spørreskjemaet, slik at den som godkjenner giveren kan stole på de opplysningene som gis".

I tillegg til skjemaet må giveren gjennom et personlig intervju i avskjermet rom.

- For noen år siden ble reglene innskjerpet, slik at det ikke er anledning til å gå inn med for eksempel en verge eller en venninne. Dette er ikke noe vi gjør av vond vilje, det er de nasjonale retningslinjene som sier det, sier Bøen.

Ikke pinlig

Skjemaet alle blodgivere må besvare, inneholder spørsmål av svært intim karakter. Blant annet må man svare på hvorvidt man har kjøpt sex av prostituerte, om man har brukt narkotiske stoffer og hvorvidt man har byttet sexpartner de siste seks måneder.

Karin Lauten har full forståelse for at en vanlig 22-åring ville synes det var pinlig å besvare slike spørsmål med mor til stede. Men hun peker på at sønnen mentalt befinner seg på et annet utviklingstrinn.

- Det vil ikke være noe vanskelig for Trond å svare på disse spørsmålene. Men han vil nok synes det er rart at han blir stilt dem, sier Karin Lauten.

Hun er fortvilet over at sønnen ikke får oppfylt drømmen om å bli blodgiver. Men etter 40 år som blodgiver sier hun stopp.

- Hvis de ikke vil ha hans blod, så får de ikke mitt heller, sier hun.

Avdelingsdirektør Marit Endresen i Helsedirektoratet bekrefter at psykisk utviklingshemmede ikke kan få hjelp til å fylle ut skjemaet:

- Blodgivere må gi samtykke selv. Nærmeste pårørende eller verge kan ikke gi samtykke på vegne av blodgiver, sier hun og viser blant annet til pasientrettighetsloven.

Publisert lørdag 26. september 2009 kl. 00:24.
Sist oppdatert lørdag 26. september 2009 kl. 00:24.