ÅPENT HUS: Mange møtte frem for å se Polhøgda, Fridtjof Nansens bolig på Lysaker. FOTO: KNUT BJERKE
Kjøp bildeInviterte folk hjem til Fridtjof Nansen
I år er det 150 år siden nasjonsbyggeren, humanisten, polarhelten, diplomaten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen ble født. Jubileet startet med åpne dører og fullt hus i hjemmet hans på Polhøgda på Lysaker.
Polhøgda var hjemmet til Fridtjof Nansen fra 1901 og frem til han døde i 1930. Med over hundre Nansen-interesserte gjester er den store hallen, i to etasjer med peis og galleri, helt nødvendig når hjemmet åpnes for besøk.
– Det er sjeldent vi åpner huset for publikum siden dette først og fremst er en arbeidsplass, forteller presseansvarlig Claes Lykke Ragner.
Vanligvis er Polhøgda arbeidsstedet til forskere tilknyttet Fridtjof Nansens Institutt.
SE BILDESERIE: Hjemme hos Fridtjof Nansen
Hellig arbeidsrom
De besøkende fikk en omvisning i det enorme hjemmet og arbeidsstedet til polfareren. Øverst i tårnet står arbeidsrommet til Nansen. Dette er det eneste rommet som er bevart slik det var på Nansens tid. Gjennom tre store vinduer kunne Nansen se ut mot Fornebu gård og jordene bortenfor, som senere ble Fornebu flyplass.
– Lenger øst var terrenget skogkledd, men Nansen krevde at grunneieren skulle ta ned en del trær så han kunne få utsikt mot fjorden, forteller Peter Johan Skei, direktør i Fridtjof Nansens Institutt.
Les mer om Polhøgda
Multigeni
Fridtjof Nansen var et multigeni som var kjent for sine arktiske ekspedisjoner, men også som enn betydelig vitenskapsmann og diplomat. Senere i livet viet han seg til arbeide for krigsfanger, flyktninger og sultofre.
"Nansenpasset” ga alle flyktninger etter 1. verdenskrig en identitet og dermed muligheten til å reise tilbake til hjemlandet sitt. 52 land aksepterte Nansenpasset på linje med andre pass. Det antas at rundt 450.000 flyktninger hadde Nansenpasset. I 1922 mottok Nansen Nobels fredspris.
I løpet av dagen var det foredrag om ulike sider ved Nansens virke. Redaktør Per Egil Hegge snakket om Nansen og politikken, rektor ved Nansenskolen Dag Hareide snakket om Nansen som humanist og Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, fortalte om Nansen som nevrovitenskapsmann.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke. Falske profiler vil bli utestengt. Noen av kommentarene vil kunne komme på trykk i papiravisen. 
