ØYPARADIS:

ØYPARADIS: 60 prosent av grunneierne på Brønnøya har fått beskjed om at de må sende inn søknad for å få ettergodkjennelse. (FLYFOTO: KARL BRAANAAS)

Kjøp bilde

Her er det bygd uten tillatelse på flere eiendommer

På tre av fire eiendommer på Brønnøya er det bygd uten tillatelse fra kommunen. 60 prosent må søke om ettergodkjenning.

Jobb lokalt (31)

FÅR MANGE NYE SAKER: Plan- og bygningssjef Elisabeth Kynbråten kan konstatere at det blir mange nye søknader å ta stilling til etter gjennomgangen av bygningsmassen på Brønnøya. FOTO: TOM ARMANN

Kjøp bilde

Brønnøya

 

Øy i Asker, sør for Nesøya.

Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i Vestfjorden, med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter.

Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya.

På Brønnøya ligger også den såkalte Prinsehytta, en betegnelse hytta fikk etter at eier, konsul Nielsen, ved flere anledninger lånte den ut til Oscar 2s sønner Gustav Adolf og Wilhelm.

Pga.omfattende planer om parsellering benyttet Asker kommune sin forkjøpsrett og kjøpte øyene i 1923. De er utlagt til friområde. Brønnøya har tre brygger med fergeanløp i sommerhalvåret.

Det viser foreløpige tall fra Asker kommunes gjennomgang av eiendommene på Brønnøya.

Budstikka har gjennomgått kommunens vurderinger av rundt 170 eiendommer, og det viser at det er gjort mye bygging uten søknad til kommunen på den lille øya.

Facebook-knapp kommer her

Samtidig er det viktig å understreke at det varierer hvor omfattende tiltak som er gjennomført uten søknad, og det er ikke alltid dagens eiere som ikke har søkt om lov.

– Det er ikke uventet at vi har funnet mange ting, men det trenger ikke å være så alvorlig selv om vi krever en søknad om ettergodkjenning, understreker plan- og bygningssjef Elisabeth Kynbråten i Asker kommune.

LES OGSÅ: Brønnøya kan bli åpnet for flere fastboende

Ettergodkjenning

60 prosent av grunneierne har fått beskjed om at de må sende inn søknad for å få ettergodkjent tiltakene. Ved ytterligere 13 prosent av eiendommene ble det funnet utbygginger som det skulle ha vært søkt om, men som kommunen har vurdert som så beskjedne at de ikke krever søknad i denne omgang.

– Hadde vi gått gjennom alle eiendommene i Asker, eller i en annen kommune, ville vi også ha funnet mye det ikke er søkt om. Enten fordi eierne har trodd at det ikke er søknadspliktig, eller at de har gitt blaffen, sier Kynbråten.

– Men tre av fire eiendommer er en ganske høy andel?

– Det er vel det. Vi håper at våre undersøkelser skal virke preventivt, hvis det har vært en gjengs oppfatning at man ikke trenger å søke. Det er jo som i trafikken hvor folk kjører forsiktig der de vet at det er en fotoboks. Vi har som oppgave å sørge for at plan- og bygningsloven blir fulgt, sier hun.

logo Les mer om Brønnøya

Alvorlighetsgrad

Kynbråten understreker at de ikke har funnet mange alvorlige forhold.

– Det er i hovedsak uthus og vedboder. Det er en fordel for eierne at forholdene kommer i lovlige former, spesielt i forhold til eventuelt salg eller at regelverket praktiseres annerledes i fremtiden, sier hun.

Det som blir godkjent, vil være godkjent for all fremtid, mens det som er satt opp uten tillatelse vil måtte forholde seg til eventuelle skjerpede bestemmelser som måtte komme i fremtiden.

LES OGSÅ: Hjertesukk fra Asker

Bygningsrådet har åpnet for at fritidsboligene kan være på inntil 100 kvadratmeter og i tillegg et uthus på 15 kvadratmeter på Brønnøya.

– Fylkesmannen har sagt at vi bør gi utsettende virkning inntil den nye reguleringsplanen er vedtatt. Det betyr at vi behandler sakene etter hvert som de kommer inn, men de trenger ikke å rive før den nye reguleringsplanen er vedtatt eller at reguleringsspørsmålet er avklart på annen måte. Hvis den nye reguleringsplanen åpner for at deres bygg kan ettergodkjennes likevel, så kan de søke på nytt om dette, sier hun.

Bygningsrådet hadde reguleringssaken til behandling 25. mai hvor de ga noen føringer for omarbeiding av reguleringsforslaget før den blir lagt ut på offentlig høring.

– Det er uvisst når reguleringsplanen kan forventes vedtatt. Det vil blant annet være avhengig av eventuellt innsigelser og finansiering av arkeologiske undersøkelser, sier Kynbråten.

 

Kommentarer på Budstikka.no

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på Budstikka.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

På forsiden nå

Bli tilhenger av Budstikka på Facebook: