- Han er jeg sikker på har noe med dette å gjøre

Broren var i Islamabad i Pakistan som utenriksreporter for NRK da han fikk nyheten torsdag 4. februar.

- Da får jeg telefonen fra min storesøster om at Faiza er kidnappet, og kommer meg hjem så raskt som mulig, forteller broren.

- Da jeg kom til politistasjonen i Sandvika, sa jeg: Han er jeg sikker på at har noe med dette å gjøre, henvendt til Khan.

- Sorg og smerte

Broren forteller om hvordan ukene var for familien på Høvik.

- Det er vanskelig å gjengi hvordan disse ukene var. Vi visste ikke hvor hun var og måtte samtidig forholde oss til alle mulige opplysnger: At det kunne vært meg, eller Faiza som selv hadde villet det, forteller broren.

- Vi ble stort sett liggende og vente på en nyhet.

- Det var bunnløs uvisshet, sorg og smerte og det er det fortsatt, forteller 26-åringen.

Lot foreldrene håpe

Etter to uker sier broren at han ga opp håpet.

- Når jeg tenker på at en blir tatt samme dag og ikke sier noe, og at en til blir tatt, og heller ikke sier noe, så tenker jeg at de holder kjeft fordi de dekker over noe mer enn en kidnapping.

Da gikk det opp for meg at hun ikke lenger var i live. Jeg sa ikke noe til foreldre mine. Man kan ikke være 100 prosent sikker. Så håpet skulle de få lov til å ha, sier han.

Kritiserer politiet

Broren forteller også om opplysninger han fikk vite gjennom media, og ikke direkte fra politiet, slik familien var lovt.

Han gjentar også kritikken mot pressen, som først ble publisert som et essay i Samtiden før rettssaken.