Froskevandring på Vøyenenga

Enorme mengder frosk er observert både ved Stovivannet, og i lysløypa ved Skui idrettsplass på Vøyenenga.

Jobb lokalt (53)

LEIF ÅGE STRAND

LEIF ÅGE STRAND: (FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

– Ikke et uvanlig syn i juli, mener biolog Leif Åge Strand.

Tusenvis på tusenvis av småfrosk og padder er på vei vekk fra yngleplassen ved Stovivannet i disse dager.

Froskevandringen har blitt observert av naboer, som har fått både terrasser og hager dekket av de små slimete skapningene.


Budstikka tok med seg biolog Leif Åge Strand, for å ta fenomenet i nærmere øyesyn.

Det er akkurat nå i slutten av juli at rumpetroll blir til frosker, og i stim forlater dammene sine for å tilbringe høst og vinter på land.

– Enkelte ganger kan frosken vandre så tett at jeg skulle ønske at jeg ikke brukte størrelse 44 i sko, sier Strand, som har forsket på ferskvannsøkologi siden 1990.

I stim

Et froskepar kan produsere opp imot 4000 rumpetroll, noe som gjør at det kan bli folksomt når avkommet først skal ut av "redet".

– Det som er spesielt med amfibier er at de gjennomgår en metamorfose. Fra å være gjelleåndende rumpetroll i vann, kvitter de seg med halen, og gjør seg klar for et liv på land, sier han. Paddene yngler ofte i stim, og beveger seg også sammen på land.

– På denne måten beskytter de seg bedre mot fiender. Da er sjansen for å overleve større, sier han.

Det at froskene plutselig dukker opp i stort antall på Vøyenenga i år, mener Strand også kan komme av at det har vært mye regn og fuktighet det siste året.


– Frosker er avhengig av fuktighet for å overleve, fordi de har et slimaktig hudlag på ryggen. Regn og fuktighet vil helt klart bedre deres livsvilkår, og sørge for at flere overlever. Paddene kan derimot klare seg i tørrere klima, sier han.

 

På forsiden nå

Bli tilhenger av Budstikka på Facebook: