Froskevandring på Vøyenenga

Enorme mengder frosk er observert både ved Stovivannet, og i lysløypa ved Skui idrettsplass på Vøyenenga.

Jobb lokalt (30)

LEIF ÅGE STRAND

LEIF ÅGE STRAND: (FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

(FOTO: PETTER SØRNÆS)

Kjøp bilde

– Ikke et uvanlig syn i juli, mener biolog Leif Åge Strand.

Tusenvis på tusenvis av småfrosk og padder er på vei vekk fra yngleplassen ved Stovivannet i disse dager.

Froskevandringen har blitt observert av naboer, som har fått både terrasser og hager dekket av de små slimete skapningene.


Budstikka tok med seg biolog Leif Åge Strand, for å ta fenomenet i nærmere øyesyn.

Det er akkurat nå i slutten av juli at rumpetroll blir til frosker, og i stim forlater dammene sine for å tilbringe høst og vinter på land.

– Enkelte ganger kan frosken vandre så tett at jeg skulle ønske at jeg ikke brukte størrelse 44 i sko, sier Strand, som har forsket på ferskvannsøkologi siden 1990.

I stim

Et froskepar kan produsere opp imot 4000 rumpetroll, noe som gjør at det kan bli folksomt når avkommet først skal ut av "redet".

– Det som er spesielt med amfibier er at de gjennomgår en metamorfose. Fra å være gjelleåndende rumpetroll i vann, kvitter de seg med halen, og gjør seg klar for et liv på land, sier han. Paddene yngler ofte i stim, og beveger seg også sammen på land.

– På denne måten beskytter de seg bedre mot fiender. Da er sjansen for å overleve større, sier han.

Det at froskene plutselig dukker opp i stort antall på Vøyenenga i år, mener Strand også kan komme av at det har vært mye regn og fuktighet det siste året.


– Frosker er avhengig av fuktighet for å overleve, fordi de har et slimaktig hudlag på ryggen. Regn og fuktighet vil helt klart bedre deres livsvilkår, og sørge for at flere overlever. Paddene kan derimot klare seg i tørrere klima, sier han.

 

Kommentarer på Budstikka.no

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på Budstikka.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

På forsiden nå

Bli tilhenger av Budstikka på Facebook: