Flyktet etter skolefeide

Etter flere måneders konflikt om hvordan tilsynet av hjemmeundervisningen skulle gjennomføres, koblet Bærum kommune i vinter inn politi og barnevern. Rett over nyttår orket ikke familien mer. De flyttet til Sverige.

– Vi føler oss nærmest rettsløse. Det er så stort press fra alle kanter. Særlig dette med barnevernet har vært en stor belastning for familien. Barna begynner å bli så store at de godt forstår hva dette betyr, sier Anita Baklien og Olav Feidje.

Ifølge opplæringsloven har kommunen både rett og plikt til å føre tilsyn med hjemmeunderviste barn.

– Stort press

Striden med kommunen startet få måneder etter at tobarnsfamilien flyttet til Bærum i januar i fjor.

Ifølge familien krevde kommunens representant under et møte i mai i fjor at barna skulle testes i alle fag. Dersom barna gjorde det dårlig i et eller flere fag, måtte de begynne på vanlig skole.

– Det ville være et altfor stort press å legge på barna. I praksis sa kommunen: Nå skal vi teste deg, og hvis du ikke presterer, så straffer vi deg ved at du ikke lenger får ha hjemmeundervisning, sier Baklien.

Krevde skolegang

Foreldrene nektet. I stedet krevde foreldrene at kommunen skulle finne en tilsynsfører som var positiv til hjemmeundervisning. I løpet av de fem årene familien bodde i Eidskog kommune, foregikk tilsynet ved at far eller hele familien dro ned til rektors kontor to ganger årlig og fortalte hvordan undervisningen gikk. Barna ble aldri testet.

Noe slikt kom ikke på tale for Bærum kommune, som argumenterte med at retten og plikten til å føre tilsyn også gir kommunen rett til å velge tilsynsfører.

Etter iherdig brevveksling slo kommunen fast at den ikke fikk mulighet til å føre tilsyn, og krevde derfor at barna skulle starte på nærskolen etter høstferien. Familien dukket ikke opp, og klagde i stedet inn vedtaket for Fylkesmannen. Denne slo i vinter fast at kommunen har handlet rett.

Aldri på skole

Ingen av familiens barn på 10 og 12 år har noen gang gått på skole. Årsaken er at foreldrene er sterkt uenige i pedagogikken i norske skoler. I tillegg vil de bruke mest mulig tid sammen med barna.

– I den vanlige skolen får barna beskjed om når de skal spise, lese og skrive. Slik tvang skaper motstand mot læring hos barna. I stedet prøver vi å integrere undervisningen i dagliglivet, sier Feidje.

Når familien baker eller handler, øver de på regning. Går de tur ute, snakker de om naturfag. Foreldrene har ingen utdanning ut over videregående og forberedende, men mener at det er unødvendig for å lære barna pensumet i grunnskolen.

Imot testing

Selv om barna aldri har blitt testet, er foreldrene overbevist om at barna er vel så kunnskapsrike som sine jevnaldrende.

– Dersom dere er overbevist om barnas ferdigheter og deres egen pedagogikk; kan dere ikke bare teste barna, og være ferdig med det?

– Ifølge hele vår filosofi skal ikke barn testes. Det skaper en spenning i barna, hver gang de åpner bøkene. Vi vil at de skal ønske å lære for sin egen del, ikke for å prestere på en test, sier Baklien.

Andre ferdigheter barn tilegner seg i skolen, slik som sosialisering og det å forholde seg til voksne, mener foreldrene at barna får dekket gjennom venner og fritidsaktivitetene de deltar i.

Publisert torsdag 09. februar 2006 kl. 08:45.
Sist oppdatert torsdag 09. februar 2006 kl. 08:45.