Avgiftssmell truer

Arbeidsvillige EØS-borgere fra Sverige og Finland, Polen, Estland og Litauen pendler daglig over norskegrensen. Store deler av næringslivet i Asker og Bærum går rundt takket være ekstrajobberne, sesongarbeiderne og vikarene fra våre naboland - typisk leger, sykepleiere og annet helsepersonell, bygg- og anleggsarbeidere, ansatte i renhold, hotell og restaurant.

Få vet at den sårt trengte arbeidskraften kan utløse krav om innbetaling av arbeidsgiveravgift til EØS-borgernes hjemland, ikke til Norge - dersom de ansatte er bosatt og hever arbeidsinntekt i hjemlandet samtidig. Det svenske Skatteverket har sett seg lei på at landets dobbeltarbeidende innbyggere er med på å fylle opp den norske statskassen i stedet for den svenske, slik EØS-reglene krever. I fjor ble 47 norske helseforetak lagt under lupen, herunder Helse Sør-Øst og Sykehuset Asker og Bærum. Flere bransjer lever utsatt.

- Juridisk minefelt

- Bruk av utenlandsk arbeidskraft er et juridisk minefelt, og temaet trygd/arbeidsgiveravgift er særlig komplisert. Informasjon er knapt tilgjengelig, og myndighetene har ikke lagt til rette for betaling av slike avgifter over grensene. Likevel er arbeidsgiverne pålagt å sjekke trygdemessige forhold rundt sine utenlandske medarbeidere. Ikke rart dette fremstår som en gåte for bedriftene, sier advokat Antonio Holstad fra Engelsrud, spesialist på internasjonal skatterett og bruk av utenlands arbeidskraft i advokatfellesskapet Lexit i Asker.

Holstad, som har åtte års praksis fra skatteavdelingen i Ernst & Young, og seks år fra blant annet Skattedirektoratet og Bærum ligningskontor, mener arbeidsgiverne er pålagt urimelige krav.

- De fleste regner jo med at alt er i den skjønneste orden når en svenske stiller til jobb med ferdig utfylt norsk skattekort. Men så enkelt er det ikke. For kanskje reiser han hjem til Sverige av og til, og jobber litt der også. Da skal det betales svensk arbeidsgiveravgift med 28 prosent av vedkommendes lønn i Norge, dobbelt så mye som den norske avgiften. Dette er forhold arbeidstagerne må dokumentere. Det er nærmest umulig for bedriftene å ha rutiner som fanger det opp, sier Holstad.

- Hvordan skal en arbeidsgiver sjekke trygdeforhold og rutiner for avgiftsinnbetaling til myndighetene for eksempel i Litauen eller Latvia?

- Det er det ingen som vet. Altså skjer det neppe heller.

Alene

Svenskene er så langt alene om å ta fatt i problemstillingen. Materialet fra Skatteverkets granskning av de norske helseforetakene er overlevert til Försäkringskassan. Resultatene kommer i vinter, opplyser rettslig ekspert i Skatteverket, Pia Blank Thörnroos, til Budstikka.

Hun utelukker ikke nye bransjekontroller i Norge, og har en klar oppfordring til næringslivet:

- Ansetter man noen fra et annet EØS-land, så spør om de bor hjemme, og om de jobber litt der også. Det kan bli kostbart ikke å stille disse spørsmålene.

Thörnroos bekrefter at det er dårlig stelt med trygdekunnskapene. Men hun tror også at en del arbeidssøkere vet om reglene, men velger å "glemme" dem når de kommer til Norge. Opplysninger om trygdetilhørighet gjør tross alt hjemmeboende, dobbeltarbeidende svensker mindre attraktive på jobbmarkedet, fordi de koster dobbelt så mye i arbeidsgiveravgift.

Trygde- og skattemyndighetene i Norge må rydde opp og få ut nødvendig informasjon, mener Holstad.

- Vær bevisst på risikoen, det kan bli dyrt å ta feil. En arbeidsgiver som gjør så godt han kan, stiller arbeidstagerne noen enkle kontrollspørsmål og så betaler norske avgifter i god tro, vil ha en langt bedre mulighet til å bestride et krav fra svenske skattemyndigheter.

Publisert tirsdag 29. januar 2008 kl. 08:16.
Sist oppdatert tirsdag 29. januar 2008 kl. 08:16.