FOTO: NICOLAAS A. KIPPENBROECK

Kjøp bilde

Ulike veier til den store lykken

Samlivsformene har gjennom et halvt århundre opplevd store forandringer. Fra å se på ekteskapet som limet i samfunnet, og for de fleste et viktig ankerfeste i livet, er det i dag bare ett av flere alternativer for samliv.

Dette er Budstikkas lederartikkel mandag 23. juli 2012:

For dem som gifter seg, er det også store forandringer. I 1960 benyttet 85,2 prosent kirken til bryllupsritualet. Det samme tallet er nå sunket til cirka 40 prosent, med andre ord en halvering på 50 år.

Et samtidstegn i Asker og Bærum er at førstegangsekteskap inngås i høyere alder enn tidligere. Utdannelse og egen etablering gjør at de unge raskt kommer opp i 30-årene før barn og forpliktende samboerforhold etableres. Det viser ikke bare giftemålsstatistikk, men også fødselsstatistikken. Kvinner er oftere over 30 år og menn enda eldre når de blir foreldre for første gang.

Facebook-knapp kommer her

Lenge lå det politiske undertoner i samlivsmodellene som ble formet gjennom 60-, 70-, og 80-årene. Sterke kvinnebevegelser vant frem. Kravet var at kvinner måtte bli selvforsørgende og ikke søke ekteskapet som en havn. I dag er virkeligheten på mange måter blitt slik. Ekteskap bygges i langt større grad på likevekt og likeverd. Og det er bra.

Samtidig ser vi at mange foretrekker samboermodellen. Når den føles forpliktende og gir trygghet, er det selvsagt et høyst akseptabelt alternativ til ekteskapet.

LES OGSÅ: Katrine og Eric er ikke som andre nygifte

Men bak strukturskifter kan det følge normoppløsning. Vi kan fort bli egoistiske og gå utenom når samlivsproblemer oppstår. Statistikk viser at det på landsbasis inngås cirka 20.000 ekteskap, mens skilsmissene ligger på vel 10.000 per år. Vi har gjort det enklere for oss selv. Krever mer ut av livet. Ofte urealistisk mye. Barn har måttet betale en høy pris når forhold ryker. Kommer ekteskap i krise og ryker, er det barna som lider. Dessverre.

Som samfunnet har vi gjort lite for å bremse denne utviklingen. Snarere er den stimulert. Det er enklere i dag å forlate et forhold eller en familie enn det var 50 år siden. Det gir færre negative konsekvenser. På jakt etter den store kjærligheten glemmer vi at den sjelden kommer som et lynnedslag, men at den må dyrkes frem over tid. Sakte, men sikkert.

Samlivsformer vil komme og gå. Også i Asker og Bærum. Vi tror likevel at i konservative miljøer, som dem vi har rundt oss, vil ekteskapet forbli attraktivt. At det er en god og stabiliserende institusjon for samfunnet og for barn som vokser opp, er det liten tvil om.

 

På forsiden nå

Bli tilhenger av Budstikka på Facebook: